Skrevet av Sverre den 05.05.2009

Norman og distriktene

Norsk politikk 0 kommentarer

Jeg tilbragte tirsdagen på NHO Trøndelags årskonferanse, blant annet med å høre på Victor Norman fortelle om distriktsutvikling i Norge. Og han er opptatt av det ikke ut fra en nasjonalromantisk tanke om at folk og sau skal ha det fint i lag, men fordi det er nødvendig for å utnytte ressursene i Norge.

Og vi har et problem – Oslofjordregionen er den eneste regionen (i betydningen landsdel – begrepet er noe upresist) i Norge med netto tilflytting, og det er stort sett høyt utdannede mennesker mellom 20 og 30 som flytter dit fra andre regioner. I tillegg er det slik at de næringene vi forventer at skal vokse mest er de som er mest konsentrert rundt Oslofjorden. Det er de tradisjonelle næringene som i dag er spredd over hele landet. Finanskrisen kan sørge for at denne utviklingen ytterligere skyter fart – problemet kan vokse mye allerede i løpet av de neste par årene. Som Norman sa det: “Vi er i ferd med å tape, vi omstiller oss ikke fort nok!”

Blant andre ting er Norman opptatt av at staten ikke gjør vondt værre gjennom å være med på å trekke kompetente og utdannede menneskene fra distriktene til hovedstaden i stort monn. Det var en modig ting å trosse store deler av embedsverket i Oslo – ikke av hensyn til distriktene, men av hensyn til det faktum at fremtidig velstand i Norge er avhengige at vi har levende regioner. Han sa også hvor viktig det var at man ikke skilte distriktspolitikk ut som et eget hensyn som først og fremst var Senterpartiets og særinteressenes domene. Det er Arbeiderpartiet og Høyre som kan gjøre store endringer i Norge, og for å få dem til å være med må vi fokusere på at det er i nasjonens interesse, ikke bare distriktenes, at vi har levende regioner.

Spesielt tankevekkende fant jeg hans kommentar om at vår førsteprioritet ikke bør være å lage god infrastruktur til Oslo (Bergen har allerede fire gode veier dit, og flytrafikken er svært effektiv) men å skape god intraregional infrastruktur. Det er et paradoks at Norman fint kan rekke å ha et møte i Oslo, foredrag i Trondheim og være barnevakt i Bergen på ettermiddagen, men at det er omtrent umulig å pendle fra Møre til Trondheim.

Jeg opplever selv som snart ferdigutdannet statsviter at det er en flora av interessante jobbmuligheter i Oslo som Trondheim og Trøndelag har vanskelig for å matche, selv om jeg er veldig lite lysten på å flytte til Østlandet. Hvis noen har en spennende jobb å tilby i rimelig avstand fra Trondheim, så si gjerne i fra… 🙂

Jeg må også når jeg først er inne på Victor Norman si at han, tross våre ideologiske forskjeller, er en mann jeg virkelig har sansen for. Han baserer politikk på fagkunnskap og klarte å stå for beslutninger som var svært upopulære i store deler av det sentrale maktapparatet. Dessverre har ikke norsk politikk rom for kontroversielle mennesker og lar folk få bevise at også upopulære avgjørelser kan ha vært gode. Norman ble felt på noen åpenbare feil, men jeg savner en politisk kultur som tillater at vi kan la politikere få en smekk for slike feil og la dem fortsette med en god jobb etterpå.

Hva nå?

Kommentarfeltet er stengt.

Abonner på denne bloggen:

Abonner via RSS-feed
Hva er RSS?

..eller, abonner via epost:
“Det er ikke tilstrekkelig å si at politikk er det muliges kunst. Den skal være noe mer. Den politikk som er i pakt med fremtiden, må gå ut på å gjøre mulig i morgen det som er umulig i dag.”
‐ Carl Joachim Hambro
© Det politiske dyr | Theme: Politikkdyr, basert på BloggdesignsTWO av Bloggdesigns.no

Bad Behavior has blocked 2160 access attempts in the last 7 days.