Comments on: En avsporet asyldebatt

By: sverrebm

sverrebm — Wed, 02 Dec 2009 11:28:21 +0000

EUs politikk nå er jo stort å overlate problemet til det første landet asylsøkere kommer til, hvilket stort sett er Hellas og Spania.

En mulig tanke hadde vært om det var felles asylsøknad for Schengen-området, der behovet for beskyttelse ble klarlagt og søkeren deretter ble fordelt på land uavhengig av hvor vedkommende først dukket opp i Europa.

Det ville imidlertid føre med seg sine egne menneskerettighetsproblemer. Først og fremst siden det måtte forutsette at det er utenkelig å trenge beskyttelse mot et annet Europeisk land

By: Fredrik Mellem

Fredrik Mellem — Wed, 02 Dec 2009 10:18:33 +0000

EU? Liten tvil om at både asylsøkerne og de europeiske statene ville vært tjent med en enhetlig og varig felles “asylpolitikk.”

Nå tvinges statene inn i en negativ spiral. En evig konkurranse om å fremstå som en mindre attraktiv destinasjon enn nabostatene, noe som gir en stadig mindre liberal praksis i det ene landet etter det andre.

By: sverrebm

sverrebm — Fri, 27 Nov 2009 10:34:24 +0000

Ja, det er i høyeste grad internasjonale spørsmål som krysser landegrenser. Vår politikk påvirker andre land, og andre lands politikk påvirker oss, det er nesten ikke grenser for hvor kompleks man kan gjøre problemstillingen. Stilt overfor for stor kompleksitet er ofte den beste løsningen å gå tilbake til enkeltpersonene og se hva konsekvensene er for de enkeltskjebnene vi behandler.

Løsningen på de store spørsmålene om flyktningestrømmer og en “rettferdig fordeling” av plikten for å gi beskyttelse må løses på overnasjonalt nivå, i FN. Hellas er et stjerneeksempel på at Dublin-systemet ikke fungerer og trenger en ny løsning, men FN har dessverre ikke den politiske kraften som skal til for å finne en ny måte å håndtere det på.

I mellomtiden får vi som rikt og trygt land i alle fall sørge for at vi minst tar vår del av ansvaret.

By: Vegard

Vegard — Fri, 27 Nov 2009 08:50:19 +0000

Spørsmålet som ofte glemmes er hva konsekvensene blir for andre land ved en skjerping av norsk asylpolitikk, og hvilket liv vi dømmer andre personer til å få. Mange ganger har jeg tenkt at det hadde vært lettere om man kom med rullestol enn en psykisk ballast som tar år å lege. En strenger asylpolitikk i Norge bidrar også til økte problemer i land som Italia og Hellas. Er det slik at Norge skal kunne si at flyktinger er andres problem? Mange rømmer fra Norge og havner i svart økonomi i bla Italia. Er det greit?
Ekte solidaritet handler om hvordan vi behandler folk, uansett opphav. Vår politikk er usolidarisk, og et klart brudd med våre humane tradisjoner.

By: sverrebm

sverrebm — Tue, 24 Nov 2009 15:32:38 +0000

Så lenge de har en legitim grunn til å trenge beskyttelse er det vår plikt å beskytte dem, selv om det skulle vise seg å kreve litt innsats.

Vi snakker her om mennesker som har grunn til å frykte for sine liv der de kommer fra. Da vil de ha det bedre her, nær sagt uansett hva vi har å tilby dem.

By: Haakon

Haakon — Tue, 24 Nov 2009 14:31:35 +0000

Idealistisk sett har du rett. Vi skal ta til oss de som trenger det, og ikke de som ikke trenger det.
Men – verden er slik at det er millioner på flukt. Og vi kan bare ikke ta imot så mange. Det er en grense for hvor mange vi klarer å ta imot.
Denne grensen er nådd og det ser regjeringen.

Men – teoretisk har du rett.