Begge sakene er eksempler (dog ikke blant de mest hårreisende) på typisk politisk journalistikk i Norge fra de store tabloidene. En journalistikk jeg godt kunne være foruten.

Den politiske dekningen, i alle fall når den får stor plass, handler om å finne “svake punkter” der man kan lage skandale av hva politikerne gjør, ikke av deres politikk. Noen ganger er dette berettiget, noen ganger komplett uvesentlig. Noen ganger jobbes det hardt for å skape storm i et vannglass og lure politikerne til å si noe dumt for så å prøve å felle dem på grunnlag av en sak som i utgangspunktet bare burde være verdt en liten notis.

Når det gjelder akkurat disse to sakene har de både likhetstrekk og ulikheter som er ganske viktige. Begge har de lagt seg på den linjen andre i samme posisjon gjør, begge antagelig uten å tenke så mye mer over det enn at “dette er nå ganske luksuriøst, men det er nå sånn man bruker å gjøre det. Da må det vel være greit for meg å gjøre det samme?”

Det er en glimrende sammenligning Johannesen gjør mellom Stoltenberg og Kong Olav på trikken. Der Stoltenberg bare gjorde som statsledere bruker å gjøre når de reiser så Kong Olav en glimrende mulighet til å fremstå som et symbol og godt eksempel gjennom å ta trikken under oljekrisen i 1973. Jens’ synd er å ikke benytte seg av den samme muligheten gjennom å ofre en time eller to ekstra for å ta rutefly, eller kanskje til og med reise til København med nattoget? Fortjener han litt kjeft for det? Ja, greit nok. Burde det være verdt et førstesideoppslag i landets største avis? Antagelig ikke.

Jagland-saken er mer komplisert. Torbjørn Jagland har mottatt den gode lønnen og frynsegodene som følger med stillingen hans som generalsekretær for Europarådet. Samtidig slipper han å betale skatt, siden det er et etablert prinsipp i internasjonal rett at de som arbeider for internasjonale organisasjoner ikke skal betale skatt hverken til landet der de jobber eller landet de kommer fra². Andre nordmenn som jobber i internasjonale organisasjoner nyter godt av det samme³. Burde Jagland gitt avkall på noen av godene? Kanskje. Samtidig, dersom han gjorde dette ville det indirekte kunne oppfattes som en kritikk av europeiske statsledere som har vesentlig større goder. Ta for eksempel en titt på luksusen franske presidenter velter seg i. Slik kritikk er noe en representant for Europarådet må være veldig forsiktig med.

Men hva er det Jagland forsvarer seg med? Ikke det han burde gjort, et kort utsagn som for eksempel: “Vilkårene er utvilsomt svært gode etter norsk standard, og jeg mener ikke det ville være urimelig om det ble innført en ordning som gjorde at jeg måtte betale skatt som alle andre.” Hadde han holdt seg til å svare noe slikt hadde det antageligvis ikke blitt mer enn et lite oppslag som fort ble glemt. Beklageligvis sier han omtrent det, men så lar han seg lure av journalistene til å begynne å ro seg ut på en argumentasjon om at man trenger gode betingelser for å rekruttere de beste⁴. Mulig det, men det er argumentasjon som norske bedriftsledere allerede har bevist at ikke skaper mye sympati i den norske befolkningen (eller hos VG). Jagland sier ingen ting som er direkte feil, men han burde skjønt at å utdype og nyansere i en slik sak ikke vil hjelpe ham. Det burde han få noen andre til å hjelpe ham med. Dessverre har Jagland bevist før at han er et lett offer for VG og andre i denne type saker. Det har antagelig kostet ham både en statsministerpost og et partilederverv før.

Men hva er egentlig moralen her? At Jagland og Stoltenberg gjør PR-tabber? Nei, at den norske tabloidpressen bruker alt for mye innsats på dårlige politiske saker. For hvor viktige er egentlig disse to sakene for norsk politikk? Ikke så lite viktige at de ikke fortjener å skrives om, men ikke viktigere enn at det holder med en liten syrlig kommentar. Og disse eksemplene er ikke så ille. Heksejakten mot Åslaug Haga var et mye verre eksempel. Hun hadde begått noen små feil, og lot seg lure til å komme med feil kommentarer til media for deretter å bli jaget til hun ikke klarte mer.

Hvor viktig var det for oss nordmenn at Åslaug Haga hadde gjort et par små feil? Ganske lite viktig. Greit nok at hun ble tatt på det. Greit nok at hun burde beklaget det uforbeholdent med en gang, men helt hårreisende at det ble drevet så langt.

Jeg savner journalister og redaktører som ikke bare vurderer hvorvidt det er mulig å selge aviser på en sak eller hvorvidt det går an å bruke den til å “ta makta”. Jeg savner journalister og redaktører som jobber for å “ta makta” der det begås faktiske og viktige overtramp, der politikken er feil eller der politikernes handlinger faktisk kan tenkes å gå ut over den. Jeg kan godt tenke meg å slippe journalister og redaktører uten noe filter for hva de mener er riktig, viktig og rettferdig, som ser på det som sin oppgave å formidle alt folket vil ha, uansett.

Det er en grunn til at jeg aldri kjøper hverken VG eller Dagbladet og færre og færre papiraviser generelt…

1. henholdsvis denne om Jagland denne om Stoltenberg
2. blant annet for å bevare sin uavhengighet og ikke gi noen stat som deltar i samarbeidet en fordel de andre ikke har
3. men i noen tilfeller betaler man i stedet skatt til organisasjonen for eksempel i FN
4. ikke i VG-saken på nett, men blant annet her i Aftenposten

Et lite utdrag:

Hvilket bringer meg over til begrunnelsen for datalagringsdirektivet, som er bekjempelse av kriminalitet. I dag lagres trafikkdata fra datamaskiner og telefoni av helt trivielle grunner; det må lages regninger (fakturaer). Slik lagring er regulert og begrenset til dette formålet, selv om det også er slik at dataene under visse vilkår kan gjøres tilgjengelig for politiet i forbindelse med etterforskning.

Direktivet for datalagring starter med et helt annet utgangspunkt, det er kriminalitetsbekjempelse som er selve formålet.

[... Helga Pedersen skriver:]Men det er en merkelig påstand at dette bryter med prinsippet om uskyld til det motsatte er bevist. Mine trafikkdata vil ikke lagres fordi jeg er mistenkt for å ha begått alvorlig kriminalitet, men til bruk i tilfelle jeg skulle bli mistenkt for dette. Det er noe ganske annet.”

Ja, er det egentlig noe ganske annet? For det vi ikke vet er hva Helga Pedersen vil si ja til i neste omgang – eller som hun kanskje ikke en gang behøver å si ja til fordi hun aldri blir spurt. Dataene er der. Hvorfor ikke bruke dem? Hvilke analyser og taktiske grep i etterforskningen er nå innenfor rekkevidde? Og med hvilken begrunnelse? Det som dessverre er slående med argumentasjonen fra Arbeiderpartiet og Regjeringen i denne saken er det totale fraværet av prinsipielle overveielser. Med andre ord: Hvor går grensen? Og hvis grensen ikke lar seg definere: Hvor går retningen?

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller “serious crime” som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Vampus har skrevet brev til sine partifeller fra Høyre på Stortinget. Hun oppsummerer mye av den viktigste argumentasjonen rundt direktivet, for eksempel:

- Erfaringen viser at i de fleste tilfeller spør ikke myndighetene om trafikkdata som er eldre enn tre måneder
- EU-kommisjonen sier at de ikke vet om direktivet har fungert etter hensikten, og kan ikke vise til noen saker der alvorlig kriminalitet/terror har blitt avslørt. Politiet i noen av medlemslandene mener dog at direktivet har vært ”nyttig”.
- Manglende harmonisering gjør at det både hersker tvil og uenighet om hvordan og hvilke myndigheter som skal få tilgang til hva slags data
- Manglende retningslinjer og prosedyrer for å dekke kostnadene hos operatørene for oppbevaring av data – de mener kostnadene skal dekkes av staten, alternativet er å legge til kostnadene på regningen til kundene
- Datalagringsdirektivet kom som et svar på USAs Patriot Act, men med Obama og finanskrisen er fokus flyttet fra terrorbekjempelse til dialog/diplomati + få økonomien ut av krisen.
- Dernest er man ikke enige om definisjonen av “alvorlig kriminalitet”, og det finnes sterke krefter – med platebransjen og filmindustrien i spissen – som ønsker å bruke arkivet til å identifisere 17-åringer som laster ned en låt fra yndlingsbandet sitt ulovlig. Er det moralsk riktig å bruke et omfattende overvåkingsapparat mot alle innbyggerne for å få til dette?

Jeg håper i det lengste at mine partifeller i Arbeiderpartiet skal ta til vettet og sørge for at dette ikke innføres i Norge. Alternativt håper jeg Høyre hører på Vampus og andre og stopper direktivet i Stortinget.

• 308 682 besøk på Arbeiderpartiet.no (213 203 absolutt unike)
• 90 214 besøk på viktigfordeg.no (79 967 absolutt unike)
• 17 000 plakater er laget på kampanjesiden Viktigfordeg.no
• Youtube: 50 valgkampvideoer er vist 61 000 ganger. I tillegg tusenvis av seere på arrangementer vi har streamet live
• Annonser på Google er vist 13 millioner ganger, og klikket på 57 000 ganger
• Jens Stoltenbergs tilhengerskare på facebook har økt med 8912 i løpet av valgkampen. Siden hadde i snitt 1880 visninger om dagen. Jens Stoltenberg er i verdenstoppen blant politikere på Facebook. (80 853 sidevisninger, 13 855 bildevisninger, 10 691videovisninger)
• Vi har sendt ut nesten 290 000 e-post i løpet av valgkampen til 25 000 mottakere
• Vi har sendt ut over 100 000 sms til egene medlemmer og eget apparat
• 700 publiserte bilder på Flickr - 51 000 visninger
• Alle stortingskandidatene har profil på Mitt Arbeiderparti. De fleste er også til stede i andre nettsamfunn
• 250 twitrere sympatiserer med Arbeiderpartiet. Vi er det største partiet på Twitter.
• Nesten 70 rødbloggere

For omtrent et og et halvt år siden ble de tildelt konsesjon for sending av radio hele døgnet, hele uka i Trondheim. Radio Adressa mistet  i samme runde sin konsesjon. Dette ble det klaget på, og en ny søknadsrunde ble utlyst. I denne runden fikk fortsatt Radio Revolt tildelt konsesjon, men denne gangen fikk Radio 1 ingen konsesjon i Trondheim. Dette ble på ny klaget inn til Kulturdepartementet, som valgte å overstyre Medietilsynets anbefaling og gi Radio Revolts lisens til Radio1, ut fra en helhetsvurdering der det ble lagt vekt på at de tilbød 19 minutter mer lokalprodusert innhold.

Radio1 er en radiokanal som stort sett serverer et tilbud med listepop og tomprat som vanskelig kan skilles fra andre radiokanaler i markedet. Radio Revolt har en bred musikkprofil og spiller også mange nye artister som ikke kommer til i de vanlige radiokanalene. Det er en ikke-kommersiell kanal som legger vekt på å lage god radio uten at medarbeiderne får betalt for det. De gjør det fordi de synes det de holder på med er spennende og interessant.

Likevel er det en politisk prioritet fra Kulturdepartementet å overstyre faginstansen Medietilsynet sine råd for å gi de kommersielle kreftene prioritet. Med tanke på kvaliteten på det lokale innholdet er det helt merkelig at 19 minutter mer innhold skal telle så mye. La oss håpe vår nye kulturminister Anniken Huitfeldt kan ordne opp i rotet! Denne smellen fortjener ikke studentene i Radio Revolt!

En underskriftskampanje på Facebook har fått over 2000 tilhengere på 2 døgn. Si din mening du også!

Jeg har selv vært mye i tvil om hva jeg skal mene om dette. Jeg har vært skeptisk, men hvor ille er det egentlig? Er det noe jeg prioriterer å engasjere meg i? At trafikkdata lagres er i seg selv ikke et stort problem så lenge jeg har tillit til at de ikke misbrukes. Men nå begynner den tilliten å bli tynslitt. Etter de statlige tilsynenes rolle i forbindelse med den private nett-inkvisisjonen begynner jeg nå å tvile på statens rolle til å ivareta personvernet vårt. Skepsisen har nådd selv en ikke-paranoid stats-positiv sosialdemokrat som meg selv som stort sett ikke har så store motforestillinger mot å dele informasjon på nett.

Når private aktører får lov til å ta seg til rette og ta over politiets ansvar og nettleverandørene attpåtil pålegges å utlevere det som hittil har vært fortrolige data er det grunn til bekymring. I en slik situasjon blir det ekstra ille hvis man også skal pålegges å lagre større mengder data over lengre tid. Der vi før hadde begrensninger av personvernhensyn skal man i følge datalagringsdirektivet nå pålegges å lagre. Kobler man disse to utviklingstrekkene sammen får man en skummel situasjon, selv for oss rimelig lovlydige borgere. Potensialet til misbruk blir for stort når det attpåtil skal på private hender.

Min tvil er borte. Jeg føyer meg til hylekoret av dem som krever et veto mot datalagringsdirektivet. I tillegg må vi få en skikkelig gjennomgang av hva som skal være lov og ikke på internett. Det Stortinget så konkluderer med at er et problem må vi deretter sette politiet i stand til å håndtere og ikke overlate til en privat inkvisisjon.

Taker også bloggen æLenn for tips om Georg Apenes personlige spalte om datalagringsdirektivet på datatilsynets nettsider. Et utdrag:

Da EØS-avtalen ble inngått, var det et pro-argument at dersom EU fant på å presentere direktiver som etter sitt innhold var aldeles uforenlige med norsk rettstradisjon osv., ja, så kunne Norge reservere seg. Det har vårt land hittil aldri gjort. Men hva kan man da tenke seg som mer uforenlig med vår rettskultur og våre rettighetstradisjoner enn å utnevne 250 norske teletrafikkoperatører til ulønnede lagerbetjenter for norsk politi?

- Men operatørene fører jo lister allerede, bli det sagt,. – Hva er så galt med å bruke dem til andre, aktverdige formål enn som grunnlag for å skrive ut telefonregninger? Med andre ord: Et kunderegister bør kunne konverteres til et politiregister. Det bør helse- og sosialvesenet for eksempel, merke seg før turen kommer til dem. Og veivesenet. Og tollvesenet. Og bankene. Og kredittopplysningsbyråene. Og….

Jeg tror ikke på å fortie debatt, men den typen fordummende spill på fordommer som Dagbladet driver med har ingen annen effekt enn å skaffe FrP nye velgere. Siv Jensen ler nok hele veien til stemmelokalet. Det vi trenger er mer debatt basert på kunnskap og vilje til å forstå, og mindre “debatt” basert på nedlatende holdninger og spill på fordommer.

Bloggen Konrads tankesmie hører til de som vil ta debatten på en seriøs måte, og kommer med en god analyse av Dagbladets bidrag. Et av hans gode poeng:

Artikler som den i Dagbladet bygger på to sentrale premisser:
1) Det er tenkelig at muslimer blir i flertall i løpet av overskuelig tid (hvorfor skulle Dagbladet ellers ta opp temaet?).
2) Muslimer/islam er på en eller annen viktig måte et problem (hvorfor skulle ellers Dagbladet a opp temaet?).
Premiss (1) faller på sin egen urimelighet. Hvordan 80.000 muslimer i løpet av 1-2 generasjoner skal bli flere millioner er for meg et mysterium.
Premiss (2) er i hovedsak uten grunnlag. Enda viktigere er den voldsomt overdrevne oppmerksomheten dette “problemet” får. Mange av de reelle problemene som avdekkes henger oftest sammen med andre ting, f.eks. språkproblemer, innfødtes fordommer, utestengelse fra arbeidsmarkedet, utestengelse fra arbeidsmarkedet, arbeidsforhold etc.

Jeg anbefaler dere alle å lese hele innlegget, og håper vi kan få mere debatt av denne typen i fremtiden og mindre “debatt” på Dagbladets premisser. Den type debatt er bare god for to ting: Selge Dagbladet og skaffe nye FrP-velgere.

Mange av ordførerne (med omtrent 50% oppslutning, som er veldig bra) gir også uttrykk for at de mener konfliktfokuset til lokalpressen er for høyt. Noe annet skulle bare mangle. Pressen skal være litt ubehagelig for makthaverne. Jeg mener det ville være et tegn på svak politisk journalistikk dersom ikke landets ordførere var i det minste litt forarget over lokalavisa si fra tid til annen.

Det høres ut som det står bra til.

Undersøkelsen er utført av det for meg ukjente firmaet Revio, som heller ikke synes å ha noen oppegående nettside. Ut fra opplysningene i artikkelen virker det dog som rimelig pålitelige data.

Det skal altså være ulovlig å indeksere nettsider og lenke til dem? Artikkelen trekker paraleller til Google, som gjør nesten nøyaktig det samme. Gjør ikke jeg nesten akkurat det samme nå også? Min nettleser mellomlagrer disse sidene på min datamaskin, og jeg går igjennom dem og lenker til deler jeg tror vil være interessante for lesere av denne bloggen. Dette er jo forsåvidt småskala manuell indeksering av norske nettaviser. Må jeg nå spørre Klareringstjenesten om lov til å gjøre dette? Heldigvis er dette ikke-kommersiell virksomhet all den tid jeg enda ikke har noen annonser på bloggen min..

På journalisten.no kaller Bjørn Åge Mossin dette en “full seier for opphavsretten”. Dette blir etterfulgt av en svært interessant kommentar-diskusjon med Anders Brenna fra Teknisk Ukeblad som ikke ser på dette som noen stor seier.

Det store spørsmålet som gjenstår for min del: Hvorfor vil nettavisene hindre tjenester som skaffer dem større trafikk? Vil de nå også stenge Googles crawlere ute fra sine sider så de hindrer at folk kommer inn på artiklene deres gjennom tilfeldige nettsøk?