Høyreavisa Adressa prøver nok å jobbe for at det rødgrønne samarbeidet i Trondheim skal lide samme skjebne som det rødgrønne fylkessamarbeidet i Nord-Trøndelag som havarerte da det ble kjent at Senterpartiet hadde forhandlet med andre bak ryggen på sine samarbeidspartnere fra Ap og SV.

Det hele startet med utspillet fra Knut Fagerbakke om at han trodde Sp kom til å trekke seg fra samarbeidet. Med direkte adresse til den høyrevridde Sp-eren Ola Borten Moe kunne det late til at han prøvde å sparke beina under samarbeidet. Men Fagerbakke er en gammel politisk ringrev. Snart skal det forhandles om politisk plattform for neste bystyreperiode. Da er det bra for både SV og Sp om de skaper inntrykk av at det er på nippet at de trekker seg fra samarbeidet med mindre Arbeiderpartiet gir dem store innrømmelser i forhandlingene.

Dette er nok ren strategi fra SVs side, jeg tror ikke Fagerbakke styrer mot noe brudd. Så mye står på spill rent symbolsk sett for både dem og SV, både lokalt og på nasjonalt plan til at de er villige til å risikere at Høyre tar over igjen Trondheim.

Heldigvis har også Marthinsen rett når han påpeker at en vesentlig grunn til det rødgrønne samarbeidets suksess i Trondheim også er den store mangelen på alternativer på høyresiden post Slundgård. I motsetning til ham ser jeg ikke tegnene til at høyresiden i Trondheim er i ferd med å reise seg. Det er ren ønsketenkning.

For omtrent et og et halvt år siden ble de tildelt konsesjon for sending av radio hele døgnet, hele uka i Trondheim. Radio Adressa mistet  i samme runde sin konsesjon. Dette ble det klaget på, og en ny søknadsrunde ble utlyst. I denne runden fikk fortsatt Radio Revolt tildelt konsesjon, men denne gangen fikk Radio 1 ingen konsesjon i Trondheim. Dette ble på ny klaget inn til Kulturdepartementet, som valgte å overstyre Medietilsynets anbefaling og gi Radio Revolts lisens til Radio1, ut fra en helhetsvurdering der det ble lagt vekt på at de tilbød 19 minutter mer lokalprodusert innhold.

Radio1 er en radiokanal som stort sett serverer et tilbud med listepop og tomprat som vanskelig kan skilles fra andre radiokanaler i markedet. Radio Revolt har en bred musikkprofil og spiller også mange nye artister som ikke kommer til i de vanlige radiokanalene. Det er en ikke-kommersiell kanal som legger vekt på å lage god radio uten at medarbeiderne får betalt for det. De gjør det fordi de synes det de holder på med er spennende og interessant.

Likevel er det en politisk prioritet fra Kulturdepartementet å overstyre faginstansen Medietilsynet sine råd for å gi de kommersielle kreftene prioritet. Med tanke på kvaliteten på det lokale innholdet er det helt merkelig at 19 minutter mer innhold skal telle så mye. La oss håpe vår nye kulturminister Anniken Huitfeldt kan ordne opp i rotet! Denne smellen fortjener ikke studentene i Radio Revolt!

En underskriftskampanje på Facebook har fått over 2000 tilhengere på 2 døgn. Si din mening du også!

Jeg kan godt se at det er grunnlag for saklig kritikk av utvalget av forelesere. En velbegrunnet kritikk, kanskje til og med forslag på saklige opponenter med forskningsbasert argumentasjon kunne vært grunnllag for interessant debatt. I stedet får vi en navnløs Israelsk UD-kilde referert av Haaretz og Dagbladet som omtaler foreleserne som “et stjernelag av Israel-hatere”. Det føyer seg inn i rekken av utspill fra “Israel-venner” og den israelske staten som ikke akkurat er egnet til å bygge opp tillit i verden forøvrig.

Vi ser nå gjentatte forsøk på å skape et bilde av Norge som en Israel-hatende nasjon, et bilde jeg ikke synes samsvarer med virkeligheten i det hele tatt. Med unntak av enkelte langt ute på både de ytterste høyre og venstre fløyene ser jeg svært lite Israel- eller jødehat. Det jeg derimot hører mye av er støtte til palestinerne og kritikk av den israelske statens handlinger. Å likestille det med hat mot Israel og jødene er milevidt fra å være konstruktiv diskusjon.

Nok en gang må jeg stille spørsmålet om dette er folk som faktisk ønsker å nøre opp konflikter for å kunne framstå som ofre eller om de bare ikke skjønner at det er det de holder på med. Det er vanskelig å tro på uvitenhet i det israelske utenriksdepartementet, selv om de sliter med å ha slike som Avigdor Lieberman på toppen.

Til alle dere som er sjokkert over at disse foredragene er så ubalanserte oppfordrer jeg til å arrangere en tilsvarende serie. Finn gode forskningsbaserte foredragsholdere av Walts kaliber som framstiller konflikten fra et annet synspunkt og jeg kommer gjerne for å høre på. Om noen NTNU-ansatte eller studenter er med på initiativet ser jeg ikke for meg at dørene vil være stengte heller.

Som sagt kommer Kenneth Walt til Trondheim for å holde foredrag på fredag. Jeg vil tro det må bli smekkfult i auditorium D2 med all denne forhåndsomtalen han får av foredraget…

Andre gode innlegg (med svært illustrerende kommentarfelt) om saken:

• Ola Nordal, med oppfølging.
• NTNU-rektor Torbjørn Digernes

En organisasjon som kaller seg Scholars for Peace in the Middle East var blant de første som fanget opp denne forelesningsserien og sporenstreks stemplet NTNU som “A Norwegian hate university”. De har blant annet også startet en aksjon med kommentarer på NTNU-rektor Torbjørn Digernes’ blogg. Et annet nettsted som kastet seg på hylekoret var bloggen “Norway, Israel and the Jews”.

Sistnevnte stiller seg uforstående til organisator Morten Levins (som forøvrig har jødisk bakgrunn) uttalelser om at det er “sterke krefter” som prøver å kvele all informert debatt om Israel. De lurer på hvem disse sterke kreftene er, og om det kanskje er en mørk konspirasjon?

Det er nok ingen mørk konspirasjon, men man skal ikke ha fulgt mye med på debatten om Israel før man legger merke til at det er en lang rekke Israel-vennlige debattanter som kaster seg over ethvert kritisk argument og stempler det som “antisemittisme”, “hatpropaganda” eller noe tilsvarende. Gjør man noe annet enn å ensidig uttrykke sin støtte til enhver israelsk handling er man bortimot medansvarlig for Holocaust. Selv kritikk av enkelthandlinger fra den israelske staten blir som regel slått ned på.

Det som stadig fascinerer meg er hvordan denne skaren av debattanter ikke skjønner at det finnes få ting som er så skadelig for staten Israels sak som disse beinharde og unyanserte angrepene på alle som ytrer seg kritisk eller sågar (som rektor Digernes) bare åpner for å la kritikere slippe til. Det er ikke David Irving vi snakker om her, men anerkjente forskere som i alle fall har saklig argumentasjon bak sine meninger.

Jeg vil uttrykke min tydelige støtte til Torbjørn Digernes og organisatorene bak forelesningsserien og gleder meg til foredraget med Walt den 9. oktober. Jeg hører gjerne også på seriøse forskningsbaserte innlegg fra Israel-vennlige forelesere, men kan ikke annet enn riste på hodet over de nett-trollene som her er nevnt.

Valgvake

Realiteten er imidlertid at problemene først og fremst har kommet på grunn av sviktende inntekter. Inntektene som har sviktet mest er inntektene fra kommunens kraftfond. Før eide kommunen nemlig det svært lønnsome selskapet Trondheim Energiverk som de årlig fikk inn gode inntekter fra. Dette var imidlertid ikke det privatiseringskåte høyrestyret så fornøyd med. Høyre mener som vi vet at stat og kommune ikke bør ha langsiktig eierskap i bedrifter (som for eksempel Trondheim Energiverk eller Aker), men heller forvalte sine penger i kortsiktige plasseringer i penge- og aksjemarked. Derfor solgte det blå flertallet kraftselskapet i 2002 og plasserte pengene i et kraftfond som skulle gi inntekter til komunekassen i stedet.

Som vi vet har det ikke gått så bra med aksje- og pengemarkedene i det siste, og kraftfondet har tapt penger. I stedet for å gi penger inn i kommunekassa tapte fondet 389 millioner. Til sammenligning hadde Trondheim Energi AS et overskudd på 421 millioner i 2007, og halvtårsresultatet for 1. halvår 2008 viste at de bare lå an til en liten nedgang fra dette. Dette er penger som hadde kommet godt med for å unngå underskudd i kommunen i år.

I dag markerer Trondheim tydelig at 1. mai fortsatt er dagen solidaritet og samhold, en folkets dag! Trondheim viste seg på alle måter fra sin beste side da det ble satt ny rekord med 2 500 mennesker i tog og et ukjent men stort antall mennesker som fylte gatene som tilskuere og tilhørere.

Dette var i Trondheim i dag ikke først og fremst var arbeiderbevegelsens og LOs dag, men folkets dag. LO-leder Arne Byrkjeflot framsto som ensom da han desperat prøvde desperat å dra med seg folkemengden på heiarop for pensjoner i lønsoppgjøret uten nevneverdig suksess. Sykepleierforbundets Bjørg Fenstad måtte mase til seg applaus for saken på de riktige stedene i talen. Det var de større sakene som trakk folket. Parolene som virkelig hadde samlet folk i toget var de handlet om solidaritet med Palestinerne og motstand mot oljeboring utenfor Lofoten. I hovedtalen var Reiulf Steen selvsagt fokusert på folketrygd og pensjon, men det var når han snakket om klima- og atomvåpentruslene at det var tegn til begeistring blant folket.

Folket valgte selv sine kampsaker, og det var ikke økonomien til verdens rikeste befolkning som stod i fokus, på tross av Byrkjeflots, Fenstads og Klassekampens (i sin gratis 1.mai-utgave på papir) oppfordring til det motsatte.