En rekke av de politikerne som gjør dette (dog ikke alle) er politikere som stort sett ikke har drevet med annet enn politikk. Kanskje har de klart å karre til seg en del studiepoeng fra et universitet, men det meste av sin yrkeserfaring har de gjerne først fra politiske ungdomsorganisasjoner, deretter fra parti, storting og regjering. Hva er så deres kompetanse? Jo, først og fremst innsikt i politiske beslutningsprosesser, påvirkningsmuligheter og nettverk. Dette er det de kan og det som gjør dem ettertraktet som arbeidstakere. Uten en annen karriere å falle til bake på så er det helt naturlig at de trekker til denne bransjen når  de legger politikken på hylla.

Dette er heller ikke noe nytt. Avgåtte politikere har alltid vært ettertraktede leder i nærings- og samfunnsliv. Den store forskjellen er at da gjør de det samme for en bestemt arbeidsgiver mens de nå gjør det for hvem som helst som vil betale.

Slik de politiske partiene fungerer nå, så er det å kjempe seg vei opp gjennom partiorganisasjonen fra man er ung den beste måten å skaffe seg politisk innflytelse. Da må man gjerne ofre det å skaffe seg en karriere utenfor politikken. Med mindre det endrer seg er det systemet og ikke de forholdsvis ufrie karrierevalgene disse menneskene gjør vi må skylde på.

Det kommer endelig en større overføring av ansvar til kommunene. Første punkt i å ta innbyggerne mer på alvor må være at mer av beslutningene flyttes nærmere innbyggerne selv. Dette åpner også for at helsevesenet i større grad en før også kan se på folk som innbyggere og velge å gjøre en innsats før de havner i kategorien pasienter. Alle får rett til å ha en koordinator som enhetlig kontaktpunkt for de helsetjenestene man får. Ved at 20% av de stadig eskalerende utgiftene til helseforetakene skal overføres til kommunene får vi også tettet et viktig hull i organiseringa. Nå blir det faktisk lønnsomt for norske kommuner å satse på tiltak som gjør det unødvednig å sende folk på sykehus. Dette kan både bedre lokalstyret og livskvaliteten for mange som slipper å bli sendt vekk fra lokalsamfunnet for å få behandling. Dette styrkes ytterligere ved at en mindre andel av sykehusenes spesialisthelsetjenester blir finansiert ut fra antall behandlinger. Det betyr mindre insentiv til å ta inn folk til unødige behandlinger.

Les, se og hør mer om reformen på Helse og Omsorgsdepartementets nettsider. Bjarne Håkon Hanssen  svarer på spørsmål på bloggen sin fra kl 1530 sammen med statssekretær Ketil Lindseth. Aftenposten oppsummerer også reformen.

Klassekampen beskriver angrepet slik:

Høyre har bestemt seg for at helse og sykehussektoren skal på dagsordenen i valgkampen, og gårsdagens spørretime var ikke noe unntak fra stormløpet.

Det startet med Høyres ulovlige TV-reklame. Den handlet om helsesektoren, der Høyre mener å kunne pirke den rødgrønne regjeringen der det kiler aller mest, nemlig på P-ordet.

Høyres ikke spesielt dårlige poeng er nemlig at antallet private helseforsikringer, og antallet personer som kjøper seg forbi helsekøene, øker. Dermed fører lange helsekøer i seg selv til privatisering. Og det er altså Høyre imot. Derfor vil de – tata! – at staten skal ta i bruk private sykehus for å løse helsekøene.

Og det var dette som var Høyres angrepspunkt mot helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen i spørretimen i går også.

Fra stortingsreferatene kan vi lese oss til hva Bjarne Håkon Hanssen svarte i Stortingets spørretime:

Jeg har lagt merke til at Høyres svar på alle disse spørsmålene er private løsninger. Sist da jeg møtte Lønning i salen, var det atrieflimmer, altså hjerteflimmer, som var den store saken og spørsmålet om å bruke f.eks. Feiringklinikken til å løse det problemet. Jeg har gått positivt inn i dette og sett på den muligheten. Da er situasjonen den at i Norge er fagmiljøet knyttet til atrieflimmer veldig lite. Her i Oslo er det f.eks. to leger som kan behandle atrieflimmer. Da blir ikke løsningen på det problemet å flytte en av de legene ut til Feiringklinikken. Det eneste man da løser, er at vedkommende sannsynligvis får en million kroner mer i lønn.

Som sagt – jeg frykter ikke Høyres valgkamstrategi hvis den er å satse på private sykehus. Det er faktisk noe jeg tror de fleste mennesker i Norge ikke ønsker seg. Når det er sagt er det mye som kan gjøres bedre i norsk helsevesen. En av de tingene som bør gjøres er å få kontroll med en New Public Management-tankegang som har gått over styr, enten slik Senterpartiet foreslår eller på en annen måte.