FrP følger den etter hvert så kjente FrP-koden. De prøver å skape et skille mellom “oss”, folk flest, og “dem”, eliten. Folk flest vil ha amerikansk actionfilm og Ole Ivars. Eliten vil ha sære kunstfilmer som ingen skjønner noe av og opera. FrP vil ikke bryte ned kulturnorge, de vil bare satse på det folk  flest  i stedet for eliten. En enkel og besærende tankegang. Men den har en del viktige huller.

Den “brede” kunsten er også avhengig av den “smale” om den skal overleve. Kunst er noe som utvikler seg, noe som må utvikle seg om den ikke skal sykne hen og dø. Det gjelder både for dansebandmusikk og eksperimentell jazz. Musikk er et godt og lettfattelig eksempel, fordi det er så synlig. Musikere lar seg hele tiden inspirere av hverandre. Tar hverandres materiale, vrir på det og lager noe nytt av det. Det som en gang var “vulgær populærmusikk” blir plutselig “finkultur” noen tiår senere, mens populærkulturen tar inn i seg elementer av “finkulturen” og gjør den til sin egen. Noen av Mozarts operetter som i dag settes opp på gallaforestillinger i de mest staselige operahus var i sin tid sett på som vulgært bråk av “eliten”, mens punkrockerne har fått sine akkordprogresjoner fra barokkmusikken. Det er overraskende hvor mange svært så populærkulturelle rockegitarister som har en klassisk musikkbakgrunn.

For å skape nye hits må du ha et sted å ta det fra. Et og annet musikalsk geni opp igjennom verdenshistorien har kanskje klart å skape genuint nye ting rett fra sitt hode, mens alle de andre har vært avhengige av å lage nye vrier på og kombinasjoner av ting som allerede eksisterte.  Hvis vi prøverå “fryse” kulturmiljøet gjennom bare å satse på det som er populært i dag kommer vi ganske kjapt til å utarme det materialet dagens artister har å velge mellom når de skal finne nye ting. Det vil gjøre populærmusikken dårligere til å fornye seg og mindre interessant for nettopp “folk flest”.

Den samme mekanismen gjelder for andre kustformer som film, teater, litteratur. Kunne Margit Sandemo skrevet Sagaen om Isfolket uten å ha en rikholdig verdenslitteratur å hente inspirasjon fra?

Knudsen sier FrP vil prioritere bredden. Vel, det er de såkalt smale kulturformene som er bredden. “Det er ikke politikernes ønske om hva som er «høyverdig» kultur som bør dominere” skriver Knudsen. Hverken Arbeiderpartiets eller FrPs idé om hva som er høyverdig bør få dominere. Statens oppgave bør være å ta vare på så mye som mulig av den kulturen som ikke klarer seg uten hjelp. Det offentlige bør støtte både operahus og bygdefestivaler. Det er FrP som vil definere bort kulturen de  avskriver som “elitistisk”.

Det som til enhver tid er populært klarer seg. U2 og Ole Ivars tjener gode penger uten statsstøtte. Men hvor skal de hente inspirasjonen til neste låt fra? Når folk går lei – hva blir den musikkformen som tar over som neste tiårs populærmusikk?

FrPs kulturkutt vil sørge for å fjerne bredde. FrPs kulturkutt vil ikke ta vare på noe som helst. FrPs kulturkutt vil gi framtidens populærkultur midre rom å spille på.

Lars Sponheim tviholder på sin drøm om en ny sentrum-høyre-regjering. Hans drøm står imidlertid og faller på at Høyre ikke vil ta sjansen på å gå i en mindretallsregjering med FrP. Dette virker som merkelig logikk. Hvorfor skulle Høyre velge å gå med i en mindretallsregjering med mindre støtte i Stortinget sammen med Venstre og KrF når de er så tydelige på at de ønsker et samarbeid med FrP. Med en mindretallsregjering har de til og med den sikkerhetsventilen at de kan få med seg de andre partiene på Stortinget til å blokkere de mest rabiate forslagene fra FrP. For Høyre burde det være tryggere enn å sitte med FrP i en flertallsregjering der de kan risikere å bli trengt opp i et hjørne og være med på å kjøre igjennom forslag de helst var foruten.

Sponheim og Høybråten prøver å få oss til å tro at det ikke vil bli noen FrP-regjering fordi de ikke støtter den.  Som Jørgen Lien påpeker i sin blogg er det ikke nødvendig med noen slik støtte. I Norge er det nemlig ikke Stortinget, men Kongen (dvs. i praksis stortingspresidenten) som utpeker regjeringen. Dersom ikke KrF og Venstre aktivt erklærer sin støtte til en rødgrønn regjering så denne får flertall vil han peke til den største regjeringsblokken i Stortinget for å danne regjering. Dette har vi presedens for med regjeringen Hornsrud i 1928. Dersom de rødgrønne ikke har flertall og Høyre og  FrP til sammen er større enn Arbeiderpartiet kan det godt bli en blå mindretallsregjering uten støtte fra hverken KrF eller Venstre. Det eneste de trenger å gjøre er å la være å aktivt støtte Arbeiderpartiet.

Sponheim er en opportunist som tar den makta han får, men jeg er tilbøyelig til å håpe at han kan komme til å støtte en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet for å unngå FrP. At Høybråten skulle gjøre det stiller jeg meg sterkt tvilende til. Jeg ville ikke tørre å sette penger på noen av dem. Hvis de havner på vippen kan nåla svinge begge veier. Den eneste sikkerheten mot en regjering med FrP er fortsatt å stemme på et rødgrønt parti.

Jeg grøsser ved tanken på at denne kvinnen potensielt kan bli norsk statsminister. Med en så dårlig forståelse av samspillet mellom den lovgivende og dømmende makt i Norge er det en skremmende tanke. Jensens tankegang minner om klassisk autoritær statstankegang som for eksempel i Malaysia der den beryktede Internal Security Act gir statsministeren rett til å fengsle alle han anser som en trussel mot rikets sikkerhet på ubestemt tid. Ikke ulikt tankegangen bak Guantanamo.

Heldigvis er det ikke slik at Stortinget setter folk i fengsel i Norge. Det er det domstolene som gjør, slik Grunnloven sier:

§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. (Kongeriget Norges Grunnlov)

Selv ikke Siv Jensen klarer vel å få igjennom grunnlovsstridig lovgivning som får norsk politi til å lystre ordre om å arrestere Krekar i løpet av 100 dager. Dette må nok sees på som populistisk spill for galleri fra Jensen.

Audun Lysbakken har også lest FrPs partiprogram og kan i bloggen Rett Venstre! avsløre at dette ikke bare mangler i programmet, men at det i programmet til FrP faktisk også står at: “Det er ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.”

Hadde vi ikke snakket om Norges nest største parti hadde dette vært noe å le av…

Trodde ikke jeg kunne la meg overraske av FrPs inkonsekvens, men her klarte de faktisk å vippe meg av pinnen.

(Takk til Tromp som gjorde meg oppmerksom på dette.)

Men er det egentlig så ille at Høyre forsvinner? Ja, jeg frykter hva som skjer hvis Fremskrittspartiet står igjen som det eneste alternativet på høyresiden. Et FrP som støvsuger opp brorparten av de som føler seg til høyre for sentrum vil gi partiet mer makt til å gjennomføre også de mest skadelige delene av politikken sin. På tross av alle Høyres feil er de imidlertid et parti med en viss grad av ansvarlighet.

Som innbygger av Trondheim synes jeg det ikke det er vanskelig å være enig. Antar selv Høyre og FrP må innrømme det faktum at Trondheims innbyggere har tapt mye penger på dette.

Vi skal selvsagt som alltid ta meningsmålinger med en klype salt, spesielt meningsmålinger bestilt av politiske organisasjoner, men vi kan likevel glede oss over gode tall. Spesielt gledelig er det om Fagforbundets organiserte, for en stor del ansatte i norske kommuner, har tatt til vettet og insett at FrP ikke er mye å satse på.

Fra en server i Rotterdam i Nederland, med et domenenavn registrert på stillehavsøya Tokelau har anonyme avsendere de siste par dagene prøvd å bruke ulike sosiale nettmedia til å drive hets av familien Stoltenberg og deres “løyner” (sic!). Stoltenberg-familien har tydeligvis en skjult agenda om å avkristne og islamisere Norge, lure det norske folket inn i EU, markedsliberalisere og generelt spre frykt (?!?).

Angrepene er en salig blanding fremmedfrykt, religiøs fundamentalisme og nasjonalisme pakket inn i svært dårlig språk, halve setninger og kreative tolkninger av medieoppslag:

Punkt 3.)
Stoltenbergs Politikk importerer Østauroeisk mafia kjeltriger til Norge via EØS avtalen for å lettere lage kaos mens han på bakrommet.Stoltenbergs innvandringspolitikk fører nå til at Norge herjes av mafia, kriminelle bander som stjeler alt de kommer over:

Mafia herjer Oslo
http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/article2297178.ece

Det er forøvrig ikke bare familien Stoltenberg som får gjennomgå, men  også “pampepartiene” AP,FRP,Høyre,Venstre og KRF som alle vil ha norge inn i EU. Er de alle i lomma på familien Stoltenberg? Det går ikke helt tydelig fram.

Sidene er som sagt publisert anonymt, gjennom et anonymt domenenavn fra en stillehavsøy, og det er ikke godt å si hvem som står bak. Det refereres mye til Kystpartiet og Demokratene i deres informasjon, men jeg ville tro at selv disse to partiene ville være i stand til å levere noe bedre. Forhåpentligvis går de lei snart, men inntil videre kommer de nok til å forsøple ulike kanaler på internett med deres forsøk på propaganda. Ytringsfriheten hører vel også slike til.

Desverre får vi ikke vite hva den endelige planen er etter at Jens og Thorvald får oss inn i EU:

Valget til høsten er meget viktig. Det vil antaglig skille De fleste av oss vil har en Sosialist regjering og de

Jens Stoltenberg akkurat som sin far Thorvald Stoltenberg har forlengst vist sin agenda med å lure Norge inn i EU slik at Norge kan bli en del av EU. Planen er at når

Mer kommer…..(under kostruksjon)

- Vi kan ikke la hatets og mistenksomhetens filosofi legge premissene for integreringsdebatten i 2009. Det finnes ingen fiende blant oss. Det bildet hadde vi i etterkrigstiden, og vi trenger ik ke mane det fram igjen, sa Johansen på møtet i Arbeiderpartiets representantskap[...]

- Vi må begynne å diskutere realiteter. Det flerkulturelle Norge er kommet for å bli, og uten det stopper Norge. Det høres banalt ut, men jeg savner det som er utgangspunkt for debatten. Samtidig må vi snakke om alle de utfordringene som finnes, sier han.

Jeg er enig i at vi nok trenger en diskusjon om realitetene, og at den debatten trenger å begynne i riktig ende. Derfor er det nok dessverre nødvendig å legge den på hylla til etter valget. FrP er nemlig veldig gode når det gjelder å sette dagsorden, og har et veldig sterkt såkalt sakseierskap til denne saken. Det betyr at FrP har så høy troverdighet på dette blant mange velgere (ja, faktisk!) og så klare meninger at media er villige til å kjøre debatten på deres premisser. Sjansen for at en hvilken som helst debatt om dette sklir ut i feil retning er så stor at å kjøre denne debatten nå rett før et valg er som å servere FrP en gavepakke og gi dem fornyet kraft til å holde saken på dagsorden på sine egne premisser.

Jeg håper vi kan la den nåværende debatten som stort sett er egnet til å skape fremmedfrykt dø ut, for så å prøve å starte en ny en på bedre premisser. Det håper jeg Raymond Johansen skal vise seg som rette mann til å gjøre.

Bloggurat