Et par små utdrag:

Internett er fortsatt et ungt fenomen, og det forstås ikke av alle. Dessverre er det gjerne slik at jo mer makt man har, jo mindre forstår man.

Når store deler av samfunnet ledes av personer som knapt kan stave IT, og med enda færre som vet hva forkortelsen står for, er det ikke rart at fremtiden saboteres av makthaverne.

Det gjør mange, enten de jobber i det private eller i offentlig sektor.

Og dette om platebransjens krig mot egne kunder:

Resten av mediebransjen var på den årlige prisutdelingen til Gulltaggen. Det er et stort årlig arrangement med glimrende foredragsholdere, men prisutdelingen har en stor stygg ripe i lakken etter at de ifjor kåret «Piracy Kills Music» til Norges beste internettstrategi.

Ett år etter klarer jeg verken å se at strategien var vellykket, eller at den noensinne kommer til å virke. For meg virker det som om musikkbransjens strategi er å sende ut «selvmordsbombere».

Ledelsen overlever kanskje, men hvordan det og «brent jords taktikk» skal gi dem og musikerne mer penger i kassa er nok strategi på et nivå høyere enn jeg forstår.

If you copy this post and pass it off as your own, that’s called plagiarism. If you illegally download a Freakonomics e-book for yourself, that’s downlifting (or, more traditionally, bootlegging). If you want to be a pirate, downloading a bootleg of Hook isn’t going to get you there — you’re going to have to actually go out onto the high seas and commit yourself some illegal acts of violence or depredation. Confusing piracy at sea with “piracy” on the internet, according to Copycense, is misleading “public relations blather.” K. Matthew Dames furthers the case in this paper, investigating the etymology of piracy and finding just how far the word has strayed from its original meaning.

Det er et godt scoop for medieindustrien at de har fått satt denne merkelappen på aktiviteten. For som Focault og Bourdieu kunne fortalt oss: Språk er med på å forme holdninger.