I tiden før valget ble jeg nemlig oppmerksom på en serie med radioreklamer. Fullt utstyrt med skremselspropaganda om eldre som må ta opp lån for å betale skatten sin gikk leder Peter Batta i spissen for et korstog mot eiendomsskatten. Til slutt oppfordrer han det norske folk om å bruke stemmeretten for å bl i kvitt den. De nevner ikke eksplisitt de borgerlige partiene, men det er en kjensgjerning at det er disse som jobber iherdig mot eiendomsskatten.

Det må selvsagt være enhver organisasjons rett å støtte dem medlemmene ønsker, men det må da være grenser. Å drive lobbyvirksomhet er en ting (jeg ville forøvrig også vært imot dette), men å be sine medlemmer og andre kaste regjeringen på grunnlag av en enkeltsak som denne blir feil for meg. Ikke mener jeg at det er i min interesse som huseier heller. Som huseier er jeg opptatt av en trygg og forsvarlig forvaltning av økonomien, av gode offentlige tjenester og en god boligpolitikk. Alle disse tingene mener jeg de rødgrønne partiene er de beste til å tilby. Eiendomsskatten er for meg ikke en overdreven pris å betale for de infrastrukturtiltak og tjenester vi som huseiere trenger fra kommune og stat.

Batta og kompani trekker også argumentene til det absurde gjennom å bruke den maksimale potensielle eiendomsskatten som eksempel i sin argumentasjon. Realiteten er at den gjennomsnittlige eiendomsskatten på en 120kvm enebolig i 2008 var på 2188 kroner (kilde: SSB), rimelig fjernt fra Battas eksempel på 14 000 kroner. Sett i sammenligning med de skattefordelene man har gjennom for eksempel rentefradrag på huslån og skattefri utleie i egen bolig er dette småpenger.

Sammenligner vi eiendomsskatten med den gunstige effekten en regjering med en ansvarlig økonomisk politikk for eksempel har på renten blir det helt absurd å skulle oppfordre huseiere til å felle en regjering på det grunnlaget.

Sorry, Peter Batta. Medlemskontingenten min får du ikke. De pengene bruker jeg heller til å være med å bidra til fellesskapet gjennom eiendomsskatten.

Hans argument er som følger:

Hagen betalte 10 millioner i skatt i 2007. Som privatperson. I tillegg kommer overskuddsskatt i bedrifter han eier.  Anta at hans 20 milliarder er i et selskap med 4 milliarder i overskudd i 2007 – ikke urimelig i et godt år. Det blir faktisk over 1 milliard i skatt på Hagens 20 milliarder.

La meg bruke hans logikk med meg selv som eksempel:

Jeg er student med jobb på si. Hadde drøyt 120 000 i inntekt i fjor og betalte drøyt 20 000 i skatt av dette. Jeg har litt penger i arvede aksjer og et studielån som vokser seg stadig større. I tillegg har jeg arvet et hus sammen med mine søsken. Som annen fast eiendom er den skattbare verdien mye mindre enn den reelle. Jeg regner med Hagen også nyter godt av dette, men for argumentets skyld skal jeg heller legge inn den reelle verdien. Da kommer jeg fortsatt ut med mindre enn 100 000 i pluss.

Etter NHOs logikk: Av min formue på 100 000 betaler jeg 20 000 i skatt! Shock and horror! Hele 4 ganger så høy andel som Hagen!

Selvsagt er dette bare vås. Hagen skatter ikke 1 millard av sin formue på 20 milliarder. Hagen betaler skatt av overskuddet i sine selskaper. En mye mindre andel enn det vanlige lønnstakere betaler i skatt av sine lønnsinntekter. Selvsagt svir det for oss andre om han stikker til utlandet for å slippe å betale sin andel til fellesskapet. En milliard i året er mye tapt i velferd. Men skal vi la han presse oss for penger bare fordi han vil være mindre solidarisk enn alle andre? Heldigvis forhandler ikke Kristin med utpressere.

Det er bare noen få særinger som meg selv som ikke har TV, og det er tilnærmet ingen som ikke har tilgang på NRK via nett og/eller radio. Jeg er en ganske stor forbruker av NRKs tilbud både gjennom radio, nett-TV og andre internettkanaler. Fordi jeg ikke har TV slipper jeg imidlertid å betale lisens. Med det mangfoldet av medier NRK nå opererer i virker det merkelig at det er TV-mottakeren som skal avgjøre om jeg må betale lisens.

Jeg har lett og lett etter gode motargumenter, men jeg kommer stadig tilbake til at det virker som en mer rimelig ordning å bare kreve inn den samme summen som skatt.

For det første virker det mer rettferdig. Kostnaden blir progressiv som annen beskatning og det blir vanskeligere å snike seg unna.

For det andre virker det enklere å få det til riktig. Det er så få som ikke har TV-mottakere at det virker som mer usikkert å skulle telle disse enn å anta at alle som ønsker det har god tilgang på det meste av NRKs tilbud.

For det tredje vil det bli billigere. NRK bruker i dag flere millioner årlig på å kreve inn lisensen, purre og kontrollere at folk ikke sniker seg unna. Dersom vi sparer inn dette kan det gå til å styrke NRKs tilbud.

Det eneste motargumentet jeg egentlig har hørt er at det er viktig å holde lisensen unna statsbudsjettet for å unngå politisk press på det redaksjonelle innholdet. Når lisensen vedtas årlig av Stortinget som et tilleggspunkt til statsbudsjettet virker dette som et noe tynt skille. Det er andre mekanismer som må ivare ta den uavhengigheten.

Jeg holder muligheten åpen for at det finnes gode argumenter jeg ikke har tenkt på, derfor håper jeg noen der ute kan opplyse meg…