Skrevet av Sverre den 17.08.2010

Er vi ikke verdens beste land?!?

Norsk politikk, statsvitenskap, Utdanning 8 kommentarer

Er vi ikke verdens beste land lenger? Vi er jo vant til å få vårt ego blåst opp over at FN hvert år kårer oss til det beste landet å bo i, men nå har Newsweek kommet med sin kåring over verdens beste land, og gjett hva? NRK har lagt merke til det: Vi er bare på 6. plass! Hvorfor?

Først: Ta det med ro. Vi er fortsatt det beste landet å bo i. På parameteren livskvalitet er vi best av alle. Basert på våre lave mordtall, vår rene natur, vår likestilling, våre jevne inntektsfordeling og lave arbeidsledighet knuser vi Finland ned i støvlene. Men likevel vinner finnene sammenlagt. Hvorfor?

Forklaringen finner vi når vi dykker ned bak rankingen, for eksempel med Newsweeks glimrende interaktive grafikk. Vi scorer best på livskvalitet, er blant de beste på politisk miljø, men blir grundig slått av finnene på utdanning og “økonomisk dynamisme”. Newsweeks ekspertpanel har tatt med disse indikatorene fordi de ikke bare ønsker å måle hvilke land som er best i dag, men i hvilke land du har størst sjanse til å ha det bra gjennom hele livet dersom du blir født i dag. Og der mener de altså at du ligger bedre an i Finland enn i Norge. De er rett og slett ikke overbevist om at Norge kommer til å fortsette å være best.

Utdanningsrankingen er basert på de internasjonale PISA og TIMSS-rankingene som rangerer skolebarn etter deres prestasjoner. Det har lenge vært et politisk tema at vi ikke scorer blant de beste her. Det er et problem, men det står nok ikke så dårlig til med norsk skole som det disse testene synes å vise. Deres kriterier er nemlig ikke de samme som de vi har satt oss for norsk skole, slik blant annet Svein Sjøberg ved Universitetet i Bergen dokumenterer. Ekspertpanelet til Newsweek har likevel valgt disse kriteriene, antageligvis fordi det ikke finnes noen bedre. Deres “reservekriterium” – andeler som kan lese og skrive, samt forventet tid på skolebenken – ville Norge slått Finland på, men det er jo svært dårlig egnet til å måle kvaliteten på utdanning.

Det andre kriteriet som trekker Norge ned er det litt mer diffuse “økonomisk dynamisme”. Her scorer også Norge bare brukbart. Dette skal være målet på hvor bra landet antagelig kommer til å klare seg i framtida. Hvorfor gjør vi det ikke så bra her? I følge kriteriene til Newsweek er det ikke fordi den norske staten tyner bedriftene. Vi scorer bedre enn Finland både på hvor enkelt reglene gjør det å drive forretning og hvor raskt man kan starte en bedrift. Vi har også bedre økonomisk vekst enn finnene. Det vi taper på er to ting: For det første har vi en råvarebasert økonomi. Det gjør oss lite dynamiske, fordi vi er avhengige av at vi fortsatt har råvarene våre, og at verden fortsatt vil ha dem.

Det andre er at finnene knuser oss på innovasjonsindeksen til World Economic Forum, som skal måle vår innovasjonsevne. Her er det blant annet kvaliteten på forskningen, mengden penger vi bruker på forskning, samarbeidet mellom universiteter og næringsliv som teller. Her er vi rett og slett ikke gode nok, selv om vi har alle forutsetninger til å være det. Vår råvarebaserte økonomi, også kalt oljepengene, gir oss mye penger som kan investeres i å bli best når det gjeller forskning og innovasjon. Over tid kan dette føre til at vi ikke blir så råvareavhengige som vi er.

Dette er det Newsweeks eksperter straffer oss for. Vi er det beste landet å leve i per i dag, men vi investerer ikke nok i framtida gjennom å satse på utdanning og forskning. Det er bekymringsverdig.

Hva nå?
Bjørn U

Hei Sverre,

Takk for bra oppdatering. Tror kanskje det er en kobling mellom nettopp det at vi er såpass tungt olje/gassbasert ift næringsstruktur og det at vi har svakere kvalitet og dynamikk i brytningen mellom næringsliv og forskning. Men hva er koblingen? Er det at vi ikke føler at vi trenger å strekke oss så langt utover det å utvinne stadig mer av ressursene, og derfor investerer mindre finansiell og human kapital i FOU? Finansieringsstrukturen til universitetssektoren er jo slik at det er dagens næringsstruktur som i høy grad bestemmer den strategiske retningen på forskningen. Staten stiller grunnfinansiering – etter at faste utgifter er betalt er det veldig begrenset med ressurser igjen til strategisk satsning. Den strategiske retningen på forskningene styres i mye større grad av hva som kan prosjektfinansieres gjennom forskningsrådet og privat næringsliv. Selv om førstnevnte har som oppgave å tenke utover dagens industristruktur er det jo i stor grad dagens industriaktører som legger føringer for hvordan det skal satset. Slik blir mye av den strategiske satsningen i universitetene rettet mot behovene til den eksisterende industrien. Det er utvilsomt fordeler ved dette – økt konkurransekraft og innovasjon i motorene i norsk næringsliv – men det er også grunn til å spørre seg om dette gjør at vi får en forskningsstruktur som er mer rettet mot fortidens enn framtidens næringer.

Hmm… merker at det er artig å ha blitt oppnevnt som ekstern representant til Universitetsstyret på UMB, riktignok som vara, men artig lell å ta opp igjen tenkningen rundt universitets- og forskningspolitikk.. 🙂

Skrevet den 18.08.10
sverrebm

Det er helt klart en vanskelig dualitet i dette med kobling til næringslivet. Jeg tror (som WEF-indeksen) at det styrker innovasjon i praksis, samtidig som det styrer innovasjonen mot opprettholdelse av eksisterende næringsstruktur.

Derfor tror jeg på at staten i en del tilfeller er nødt til å gå foran noen ganger og presse igjennom statsninger gjennom styrte bevilgninger. Noe av utfordringen ligger vel imidlertid også i at det ofte er mer politisk pooulært å styrke den forskningen som støtter opp under eksisterende industri.

Skrevet den 18.08.10
Haakon

Det at man lever i nuet i Norge og har bedre fremtidsutsikter i andre land er noe regjeringen absolutt bør legge på minne.

Du snakker om utdanning. Det er vel og bra, men det er også snakk om et arbeidsliv etter utdanningen.
Her er finnene flinke på innovasjon og få frem selskaper med høy teknologisk kvalitet og tyngde.

Her legger vi ned industrien vår og selger ut det lille vi klarer å skape av ny teknologi som f.eks. Tandberg og Fast….

Skrevet den 18.08.10
sverrebm

Nå sier jo akkurat denne undersøkelsen at Norge faktisk er et svært godt land for å opprette og drive selskaper. Der vi først og fremst taper for finnene er på forskningssiden. De har et helt annet samarbeid mellom universiteter og næringsliv, noe som fører til at næringslivet satser mer penger på FoU.

De sektorene av næringslivet som satser penger på FoU i dag er der den norske industrien allerede er gode, nemlig råvarebaserte næringer som f.eks. olje.

Skrevet den 18.08.10
Konrad

Joda, norsk økonomi er råvarebasert. Men betyr det low-tech? Nei, for Norges vedkommende tvertom. Norske selskaper og ingeniører er teknisk ledende på en rekke felt knyttet til råvareindustrien, selv den gamle trauste vannkraften. Selv om produktene er relativt low-tech (olje, elkraft), er aktiviteten på bakrommet hi-tech. Det tror jeg Newsweek glemmer.

Skrevet den 18.08.10
sverrebm

Hverken Newsweek, jeg eller Bjørn påstår at Norge er low tech, langt derifra.

Problemet er at samme hvor høyteknologisk oljeindustrien er vil den alltid være avhengig av olje, og avhengig av oljeetterspørselen på verdensbasis. Den dagen folk ikke vil betale for oljen vår, eller det er tomt, har vi problemer. Oljeinntektene og den teknologiutviklingen vi har hatt er et godt utgangspunkt, men vi må bruke det utgangspunktet til også å drive innovasjon i andre sektorer.

Skrevet den 18.08.10
Konrad

Sant nok, men hovedpoenget mitt er at hi-techen som i dag er rettet mot olje, vannkraft etc relativt lett kan overføres til andre områder. F.eks. er teknologien som benyttes til boring av horisontalbrønner svært velegnet til å drive “grøftefri” legging av kabler, vannrør, gassrør etc.

Hovedproblemet med oljen er ikke at det er en råvare, men at den er så ekstremt profitabel og samtidig tidsbegrenset, dermed suger den til seg så mange gode hoder og andre knappe ressurser.

Dessuten er norsk arbeidsliv mer omstillingsdyktig enn mange vil ha det til. Den norske velferdsstaten skaper et omfattende og finmasket sikkerhetsnett som gjør at de sosiale kostnadene ved omstilling er små. Utdanningsnivået er også høyt, noe som styrker omstillingsdyktigheten.

Skrevet den 18.08.10
Bjørn U

Helt enig i de siste kommentarene dine, Konrad. Det er store muligheter for å bruke den helt klart avanserte kunnskapen fra den petroleumsbaserte delen av industrien på andre områder.

Det store spørsmålet er om vi har incentiver sterke nok når det kommer til stykket til å omstille bruken av kunnskapen. Det at REC og “det norske soleventyret” kunne oppstå akkurat i Norge hadde ikke minst noe med at kloke hoder ble fristilt fra blant annet Hydro – hvorfor ellers GLOMFJORD av alle steder?? Man kjenner vitterlig Schumpeters tilstedeværelse. Hva skal vi gjøre for å legge til rette for mer kreativ destruksjon?

Politikere er jo ikke spesielt gode til å plukke ut vinnere. Samtidig finnes det mye empiri på at noen former for økonomisk virksomhet er bedre egnet til å drive økonomisk vekst enn annen. Den amerikanske økonomen Brian Arthur snakker om “increasing vs diminishing return on investment”. Erik Reinert viser til at golfballer produseres i USA, mens baseballer i Den Dominikanske Republikk; førstnevnte er høyteknologiske produkter som blir billigere og billigere med volum, mens baseballer fortsatt må produseres for hånd, og derfor blir gradvis dyrere og dyrere ettersom den “marginale arbeideren” blir dårligere.

Min tese er at selv om vi ikke kan si hva slags løsninger som kommer til å vinne i framtiden, gir verdens ressurs, miljø og klimasituasjon en del ideer om hva som kommer til å prege vinnerene. Dette er egenskaper som bruk av fornybare ressurser, redusert bruk av giftige materialer, reduserte utslipp av klimagasser og andre gasser, redusert vannbruk, gjennvinning av ressurser, etc. Ta en tur til hvilken som helst Kinesisk storby for å få dette tydeliggjort i klartekst (43% av Kinas elver har så dårlig vannkvalitet at det regnes som farlig for mennesker å være i kontakt med det..)

Jeg mener dette taler for en mer fokusert næringspolitikk enn det vi har sett til nå, en næringspolitikk som bidrar til å orientere bruken av våre klokeste hoder i fremtidsrettede næringer, og som gjør dette proaktivt heller enn reaktivt. Dette er utfordrende når det fremdeles er så fordømt lønnsomt å produsere olje og gass.. (MEN: det ryktes at Statoils vindenergiprosjekter i Nordsjøen vurderes å rangeres bedre enn oljeproduksjonsprosjekter i andre regioner enn nordsjøen – dette fordi den politiske risikoen er mye mindre, men det er nå i alle fall noe..)

Skrevet den 18.08.10

Abonner på denne bloggen:

Abonner via RSS-feed
Hva er RSS?

..eller, abonner via epost:
“Jeg er ikke overrasket over at representanten Foss er overrasket. Det ville overrasket meg om han ikke var overrasket, slik som saken her er lagt an.”
‐ Jonas Gahr Støre Stortingets spørretime, 18.3.2009
© Det politiske dyr | Theme: Politikkdyr, basert på BloggdesignsTWO av Bloggdesigns.no

Bad Behavior has blocked 2336 access attempts in the last 7 days.