Skrevet av Sverre den 20.09.2009
Hva blir det til med forskningen?
Jeg er uenig med forskningsrådsdirektør Arvid Hallén som synes forskning og høyere utdanning fikk nok oppmerksomhet i valgkampen. Forskning og høyere utdanning skaper ikke nødvendig engasjement.Jeg sitter igjen med inntrykket av at ingen utenfor sektoren bryr seg. Valgomatene er kanskje ikke godt for så mye, men det er betegnende for fokuset i valgkampen at de var blottet for spørsmål om høyere utdanning og forskning.
I forige stortingsperiode hadde vi det beryktede “hvileskjæret”, som heldigvis ble rettet opp mot slutten av perioden. NTNU-rektor Torbjørn Digernes spår ikke om framtida, men han håper den nye regjeringserklæringa vil ha nye ambisjoner. Etter fadesen Djupedal er det ingen av universitetsrektorene som vil snakke stygt om Tora Aasland. Heller ikke jeg. Aasland er en statsråd som forstår sektoren hun skal være leder for.
Alle synes å være enige i at forskning og høyere utdanning er noe vi trenger for å ha noe å leve av i framtida. Likevel synes det ikke som det nødvendige engasjementet til en satsning som monner finnes noe sted. Vi trenger mer enn ambisjoner og visjoner. Vi trenger en satsning på forskning og høyere utdanning, som betyr at vi trenger noen som kan vekke begeistring og engasjement rundt visjonene. Det virker ikke som vi har noen slike i dag…
