Fredrik Bjørnebekk på bloggen Pravda kommer med noen tall på Arbeiderpartiets nettvalgkamp. Han oppgir ikke hvor de kommer fra. Prøver meg heller ikke på noen analyse for øyeblikket, men tallene er nå interessante i seg selv. Særlig siden alle bruker å holde nettstatistikken sin så tett til brystet. Viser i alle fall at det ble satset stort på nett:
308 682 besøk på Arbeiderpartiet.no (213 203 absolutt unike)
90 214 besøk på viktigfordeg.no (79 967 absolutt unike)
Det hele startet med et kort intervju med Per Edgar Kokkvold, der han introduserte uttrykket arabisk fascisme i forbindelse med de omtalte terror-planene mot Jyllands-posten.
Kristin Clemet er en dame jeg kunne sagt mye om, både positivt og negativt. Som nytt tilskudd blant norske bloggere markerer hun seg imidlertid som reflektert, kunnskapsrik og interessant å lese (noe blant annet også Snorre Valen har bemerket).
I dag kommenterer Kristin Clemet to nyheter som etter hennes mening har fått for lite oppmerksomhet: At lovreguleringen av kjønnskvotering i ASA-styrer og forbud mot sexkjøp ikke ser ut til å virke. Personlig var jeg svært positiv til det første og skeptisk til det andre tiltaket da de ble innført, men det er ikke det jeg vil kommentere nå. Når det gjelder kjønnskvotering er nemlig argumentasjonen hennes bortimot useriøst billig.
Studentradioen Radio Revolt i Trondheim har blitt offer for en svært uryddig måte å behandle konsesjonstildelingene for lokalradio. Radiostasjonen er drevet med kun frivillig arbeidskraft og tilbyr et kvalitetsalternativ til det ordinære radiotilbudet. De har vunnet flere priser for sine radioprogrammer. Kulturdepartementet har valgt å overstyre Medietilsynet for andre gang og ta fra dem radiolisensen til fordel for en helkommersiell tilbyder.
For omtrent et og et halvt år siden ble de tildelt konsesjon for sending av radio hele døgnet, hele uka i Trondheim. Radio Adressa mistet i samme runde sin konsesjon. Dette ble det klaget på, og en ny søknadsrunde ble utlyst. I denne runden fikk fortsatt Radio Revolt tildelt konsesjon, men denne gangen fikk Radio 1 ingen konsesjon i Trondheim. Dette ble på ny klaget inn til Kulturdepartementet, som valgte å overstyre Medietilsynets anbefaling og gi Radio Revolts lisens til Radio1, ut fra en helhetsvurdering der det ble lagt vekt på at de tilbød 19 minutter mer lokalprodusert innhold.
Diverse blåbloggere og andre som er misfornøyde med at regjeringen fikk ny tillit ved valget klarer ikke å slutte å sutre over valgsystemet. Minerva-skribent Svein Tore Marthinsen er blant dem som ikke klarer å slutte å piske en død hest. I sitt svar på kritikk fra Ove Bengt Berg fra Rødt gnåler han videre på et budskap som begynner å bli rimelig repetitivt.
Hovedargumentet er at KrF, V, H og Frp fikk 50 000 flere stemmer enn Ap, SV og Sp gjorde til sammen. Derfor hevder Marthinsen at “velgerne tapte valget” på grunn av at valgsystemet etter sigende er udemokratisk. Han sier det er vanskelig å skjønne at det ikke skal være slik at den grupperingen som fikk flest stemmer blir den som får flest mandater og makt til å danne regjering. I følge egne uttalelser har Marthinsen en mastergrad i statsvitenskap, jeg får ta ham på ordet selv om argumentasjonen hans er håpløst simplistisk. Fra et høyrevridd synspunkt er det selvsagt lett å velge enkel retorikk som er til sin fordel.
Her følger svar på tre sentrale punkter i hans argumentasjon.
Høyresiden verden over er skrekkelig misfornøyde med valget av Barack Obama og er villige til å rakke ned på en hvilken som helst ære han tildeles. Den ytterste venstresiden er misfornøyd med alt amerikansk og er villige til å rakke ned på enhver amerikaner som får fredsprisen, i alle fall hvis han er president.
Som jeg skrev på min engelske blogg på fredag mener jeg at Barack Obama er en verdig mottaker av fredsprisen. Jeg har vært i tvil om det kanskje har vært litt tidlig å gi ham prisen, men blir mer og mer overbevist om at Thorbjørn Jagland og resten av Nobel-komiteen gjorde det riktige. Barack Obama har faktisk overbevist den amerikanske befolkningen om å stemme på ham og hans utenrikspolitikk. Han har tatt initiativet til en rekke nye prosesser, deriblant stenging av Guantanamo, forbud mot tortur, vraking av rakettskjoldplanene og arbeid for atomvåpennedrustning.
Å gi ham prisen kan er en viktig oppmuntring og anerkjennelse til å fortsette dette arbeidet. Jeg er enig med Tore Sandvik i at det er surpompfakter vi ser fra skaren av kritikere som fortsetter å sutre. Fortsatt i tvil? Denne videoen med Rachel Maddow kan kanskje få deg på andre tanker?
SVs nestleder Audun Lysbakken, som selv var med i Soria Moria 2-forhandlingene gir oss på bloggen sin litt innsikt i diskusjonen om datalagringsdirektivet. SV og Sp tok et klart standpunkt mot, og har gått inn for å fristille sine representanter i Stortinget i spørsmålet om reservasjonsretten.
Jeg er lite paranoid når det gjelder personvern og lar stort sett det meste av informasjon om meg selv være åpent tilgjengelig. Likevel er jeg skeptisk til en så storstilt innsamling av personinformasjon som datalagringsdirektivet legger opp til uten en akseptabel begrunnelse. Datalagringsdirektivets utgangspunkt om at alle er datakriminelle inntil det motsatte er bevist er noe jeg er svært skeptisk til. Spesielt når vi har sett en framvekst av tvilsomme holdninger til håndtering av lovbrudd på internett.
Jeg har etter hvert blitt overbevist om at begrunnelsen for overvåkning i en slik skala er for dårlig begrunnet. Jeg håper stortingsrepresentanter fra flere partier slår seg sammen med SV og SPerne og at også Arbeiderpartiet kan fristille sine representanter i et spørsmål der regjeringen er dypt splittet. (more…)
Jeg kan godt se at det er grunnlag for saklig kritikk av utvalget av forelesere. En velbegrunnet kritikk, kanskje til og med forslag på saklige opponenter med forskningsbasert argumentasjon kunne vært grunnllag for interessant debatt. I stedet får vi en navnløs Israelsk UD-kilde referert av Haaretz og Dagbladet som omtaler foreleserne som “et stjernelag av Israel-hatere”. Det føyer seg inn i rekken av utspill fra “Israel-venner” og den israelske staten som ikke akkurat er egnet til å bygge opp tillit i verden forøvrig.
Vi ser nå gjentatte forsøk på å skape et bilde av Norge som en Israel-hatende nasjon, et bilde jeg ikke synes samsvarer med virkeligheten i det hele tatt. Med unntak av enkelte langt ute på både de ytterste høyre og venstre fløyene ser jeg svært lite Israel- eller jødehat. Det jeg derimot hører mye av er støtte til palestinerne og kritikk av den israelske statens handlinger. Å likestille det med hat mot Israel og jødene er milevidt fra å være konstruktiv diskusjon. (more…)
