Skrevet av Sverre den 27.04.2009

Fritt ords pris til Nina Karin Monsen – et interessant mysterium

Jeg har vanskelig for å forstå tidelingen av Fritt ords pris til Nina Karin Monsen. At ytringsfriheten skall gi henne rett til å si det hun sier er jeg helt enig i, men at det fortjener en pris er jeg mer skeptisk til.

16. april kom Stiftelsen fritt ord med nyheten om at Nina Karin Monsen hadde blitt tildelt den prestisjefylte Fritt ords pris. Jeg må innrømme at jeg egentlig trakk på skuldrene og fortsatte med mitt masteroppgavearbeid (med stipend fra Stiftelsen fritt ord). Nina Karin Monsen var en kvinne som hadde gått meg hus forbi. Den påfølgende debatten har lært meg at jeg har faktisk hørt uttalelsene hennes tidligere, men har avskrevet dem som “en av de derre tullingene” i debatten om en kjønnsnøytral ekteskapslov. Likevel skriver SFO i sin pressemelding om pristildelingen:

Fritt Ords Pris for 2009 tildeles Nina Karin Monsen for hennes gjennomreflekterte og uavhengige bidrag til en friere offentlig debatt.

[…]I hennes siste bok Kampen om ekteskapet og barnet, som ble utgitt i mars 2009, går Nina Karin Monsen hardt ut mot den nye ekteskapsloven som ifølge henne selv “likestilte heterofile, kristne ektepar med homofile par – ikke omvendt”. – Slik meningen med loven var. Hun hevder at: “Barns rett til far, arv og navn ble feid tilside”.

Jeg har ikke lest boka til Monsen, men jeg har  i tiden etter 16. april satt meg litt inn i det jeg kunne finne av offentlige uttalelser og uttalelser om Monsen. Og jeg kan ikke finne mye som vitner om et “gjennomreflektert” bidrag til nosrk debatt. Jeg finner mye fundamentalistisk grums som jeg vanskelig finner en filosofiprofessor verdig. Har ikke funnet mange som forsvarer pristildelingen (med unntak av Vampus som etter sigende har et forsvar på gang og Francis Sjersted som er med på å dele den ut), men nok av kritikk fra mennesker jeg har respekt for, for eksempel Kim Friele og Gunn Karin Gjul.

Med forbehold om at Monsen eventuelt skriver glimrende i sine bøker men bare er komplett udugelig når det gjelder å uttale seg i media kan jeg vanskelig se for meg hva de som har tildelt prisen har tenkt. Det eneste jeg kan se for meg er at SFO ønsket å rette søkelys på problemet med politisk korrekthet i norsk offentlig debatt og at flertallet av de som kommer til orde i media nok er vesentlig mer sosialliberale enn flertallet i befolkningen. Og blant de som har hevet sine stemmer mot for eksempel ekteskapsloven er det ikke svært mange nyanserte røster å ta av. Jeg skrev en oppgave om Stortingets behandling av den saken i fjor høst, skal se om jeg får publisert den her etter hvert dersom min medforfatter samtykker.

Lurer nesten på om jeg må sette boka til Monsen på lista mi over ting  å lese for å komme til bunns i dette. Noen som har lest den og kan si meg om det er verdt det?

Norsk politikk 0 kommentarer

Skrevet av Sverre den 21.04.2009

Ytringsfriheten i fare i Norge?

Elisabeth Gulåker skriver på det vanligvis svært så reaksjonære nettstedet Document.no om at ytringsfriheten står i fare i Norge, med referanse til Muhammed-karrikatur-redaktør Flemming Rose. En vesentlig del av begrunnelsen er at Arbeiderpartiet var med på å foreslå en ny blasfemiparagraf som skulle forby hatefulle ytringer mot religioner. Rose mener visst dette er dypt problematisk og et skritt i retning av en totalitær stat.

Ærlig talt! Har Rose og Gulåker faktisk fått med seg at forslaget ikke ble vedtatt? Det ble fremmet, gjenstand for svært aktiv utøvelse av ytringsfriheten i alle lag av befolkningen og deretter stoppet. Ideen om et vern av religioner ble fremmet, og gjennom omfattende offentlig debatt kom man fram til at det var en dårlig idé. Dette er så langt fra en totalitær stat som noe kan komme. Forskjellen på en totalitær stat og et demokrati er ikke at demokratier ikke har dårlige ideer, men at totalitære regimer nekter offentligheten å protestere mot dem, eller i alle fall ikke hører på den. Og i denne saken protesterte offentligheten og staten hørte på den.

Jeg kan ikke se annet enn at vi har en svært levende ytringsfrihet i Norge og et demokrati som stort sett fungerer.

Norsk politikk 2 kommentarer

Skrevet av Sverre den 05.04.2009

Internett – en kanal som er åpen for alle

Det er ikke bare Barack Obama som satser på å bruke nettmedia for å komme ut med sitt budskap. Internett er åpent for alle, også tullinger som de tradisjonelle mediene ikke ville tatt i med ildtang. Hadde dette vært noe mer gjennomført kunne det kanskje ha blitt stoppet med injurieparagrafer, men akkurat disse angrepene har nok neppe injurierende kraft.

Fra en server i Rotterdam i Nederland, med et domenenavn registrert på stillehavsøya Tokelau har anonyme avsendere de siste par dagene prøvd å bruke ulike sosiale nettmedia til å drive hets av familien Stoltenberg og deres “løyner” (sic!). Stoltenberg-familien har tydeligvis en skjult agenda om å avkristne og islamisere Norge, lure det norske folket inn i EU, markedsliberalisere og generelt spre frykt (?!?). (more…)

Blogging, nett og media, Norsk politikk 2 kommentarer

Abonner på denne bloggen:

Abonner via RSS-feed
Hva er RSS?

..eller, abonner via epost:
“In democracy it's your vote that counts; In feudalism it's your count that votes.”
‐ Mogens Jallberg
© Det politiske dyr | Theme: Politikkdyr, basert på BloggdesignsTWO av Bloggdesigns.no

Bad Behavior has blocked 267 access attempts in the last 7 days.

Bad Behavior has blocked 267 access attempts in the last 7 days.