Skrevet av Sverre den 20.12.2010

Datalagringsdirektivet – en villedende debatt

Blogging, nett og media, Filosofi, Norsk politikk 5 kommentarer

Jeg blir skremt av debatten om Datalagringsdirektivet. Jeg blir skremt av å se hvor liten innsikt i grunnleggende prinsipper for den liberale rettsstaten våre fremste makthavere klarer å utvise, og hvordan de bøter på mangelfull forståelse med misforståtte bortforklaringer. Resultatet av dette blir at et viktig prinsipielt skille blir presentert som en pragmatisk justering av praksis. Resultatet kan bli at Stortinget, på feil premisser, tror de bare gjør et teknisk vedtak som skal gjøre oss tryggere, men i realiteten åpner for en revolusjonerende ny tankegang helt på tvers av det hele vår statsforfatning er bygget på.

Jurist Jon Wessel-Aas har en veldig god gjennomgang på Dagsavisens Nye Meninger-sider av den omskrivningen av virkeligheten som store deler av politiet og påtalemyndigheten, sammen med enkelte justispolitikere nå driver på med. Datatilsynet roper også tydelig varsko om det de mener er feilinformasjon og farlig bagatellisering.

For det første: Datalagringsdirektivet vil ikke styrke personvernet fordi det gir det bedre mulighet til å bevise din uskyld.   Som Politiets fellesforbund skriver:

Vi mener i tillegg at personvernet vil bli styrket gjennom en implementering av datalagringsdirektivet, nettopp fordi slike opplysninger stadig oftere benyttes i etterforskningen og er avgjørende for å bevise både ukyld og uskyld.

I en liberal rettsstat trenger du ikke å bevise din uskyld. Det er politiet som må bevise din skyld før de kan straffe deg. At slike argumenter brukes fra politiet viser en skremmende mangel på innsikt i de prinsipielle sidene ved egen virksomhet. Dersom våre politikere legger slike argumenter til grunn for sin beslutning i denne saken tar de det første skrittet i en veldig farlig retning i forhold til vårt rettssystem.

For det andre: Datalagringsdirektivet innebærer ikke en “liten endring i hva som skal lagres” som det påstås på Arbeiderpartiets nettsider.  I dag er det ingen ting som “skal lagres”, men en del som i noen tilfeller kan lagres. Mye av den informasjonen DLD vil pålegge selskaper å lagre er i dag ulovlig å lagre, som for eksempel dette Datatilsynet trekker fram:

Følgende typer trafikkdata er per i dag ulovlig for tele- og internettselskapene å lagre:

  • Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.
  • Tidspunktene du logget deg på og av Internett og hvilke IP-adresser du benyttet
  • Logg over når og til hvem du sendte og mottok e-post, herunder IP-adressen du benyttet.

Nevnte trafikkdata har tele- og internettselskapene i dag ikke lovlig grunnlag for å lagre. Nå vil imidlertid representanter for politiet pålegge lagring i minst et halvt år.

Resten av informasjonen er frivillig å lagre, både for selskap og bruker, og ofte konsesjonspliktig. I alle tilfelle er lagring av data om det bygd på frivillighet. Du kan kreve å få slettet data når du velger å avbryte et kundeforhold. Med DLD gjelder premisset at man er pålagt å lagre data om deg, og du har ikke rett til å kreve disse slettet. Dette er ikke en “utsatt sletteplikt” dette er innføring av en lagringsplikt som helt tydelig gjør et stort inngrep overfor vanlige innbyggere i det som til nå har vært en klar rettighet.

For det tredje: Informasjon om oss vil nå bli innsamlet på helt andre premisser enn det de har blitt tidligere. Nå er det tillatt å lagre en del opplysninger fordi tilbydere har behov for dem for å være i stand til å levere deg tjenester du ber om, og kunne ta riktig betalt for dem. Data lagres fordi du ber om en tjeneste, og det lagres kun det som er nødvendig for å tilby deg denne tjenesten.

Gjennom datalagringsdirektivet foreslås det nå å begynne å samle inn informasjon spesifikt  med den  hensikt å overvåke statens innbyggere. Lovforslaget åpner for at PST kan få utlevert informasjon uten at det er begått noen forbrytelse, uten at det er del av en konkret etterforskning, ja til og med før man en gang har kommet så langt som til å forberede en kriminell handling. Jon Wessel-Aas trekker fram en rekke gode eksempler på at direktivets tilhengere må ty til kreativ språkbruk for å prøve å endre innholdet i hva direktivet innebærer, og bagatellisere det. Han viser til statsadvokat Lasse Qvigstad, en av de få fra politi- og påtalemyndighet som har uttalt seg redelig og nyansert i denne saken. Han skriver:

Det prinsipielt sett nye med datalagringsdirektivet er at private pålegges å lagre informasjon med det formål at politiet skal kunne anvende dette i etterforskning og eventuell straffesak. Det er lite tvilsomt at dette utgjør et paradigmeskifte for politiet og påtalemyndigheten.

Dette er overvåkning. Dette dreier seg om å sikre bevis også der ingen forbrytelse har blitt begått, ei heller der man tror en forbrytelse vil bli begått, fordi en forbrytelse kanskje kan bli begått. Det finnes ingen plikt til å gjøre rede overfor staten for hvor man befinner seg og hva man gjør før man er mistenkt for en forbrytelse. Denne plikten innføres nå for alle gjennom datalagringsdirektivet.

Det er også feil som Jonas Gahr Støre har påstått, at Norge er forpliktet til å innføre direktivet. Det har alltid eksistert en reservasjonsrett i EØS. Som en advokatutredning for samferdselsdepartementet trakk fram i forbindelse med Postdirektivet er konsekvensen av at Norge eventuelt sier nei, at den delen av EØS-avtalen settes ut av spill. I dette tilfellet, at EU bl.a. får nett til å nekte Norske selskaper fri konkurranse i EU på telekommunikasjons-området. Men vil EU ha noen interesse av dette? Nå har jo også flere land i EU, deriblant EUs største land Tyskland fastslått at det strider mot deres grunnlov å innføre direktivet. Og de har i utgangspunktet ingen rett til å reservere seg. Det skal bli vanskelig for EU å slå ned på Norge i denne saken, men la Tyskland fare. EØS ble innført med den begrunnelse at det ikke innebar at Norge avsto suverenitet til en fremmed makt. Vi har et faktisk valg.

Slik debatten foregår nå, og med forventningen om at Høyre ikke kommer til å holde på sine prinsipper, men la seg overtale mot kosmetiske endringer i forslaget, kan Stortinget komme til å vedta disse endringene på bakgrunn av frykt, faktafeil og et helt misforstått syn på sentrale rettsstatlige prinsipper. Verdens politistater og diktaturer begrunner som regel sine overgrep med behovet for sikkerhet, trygghet og å verne innbyggerne mot trusler. Forskjellen på disse og en liberal rettsstat er at vi setter grenser for hvordan dette kan gjøres. Å trå over disse grensene åpner for mye farlig tankegang.

Benjamin Franklin’s ord fra 1775 er fortsatt relevante i denne sammenhengen:

They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety

Hva nå?
Haakon

Flott innlegg.
Her viser man i praksis hvorfor man skal ha DLD.

Du skriver : “Hvor du geografisk beveget deg når du benyttet mobiltelefonen til å snakke, sende eller motta sms, høre beskjeder i talepostkassen mv.”
Bergen politi har nå innkalt 100 personer til frivillig DNA testing basert på hvem som var i et område av byen da en voldtekt ble begått.
Jeg ser at du er mot slike virkemidler og at voldtektsmannen bør ha flere fordeler.

Når det gjelder å bevise sin uskyld så er det nødvendig, ja. Selv om det er politiet som skal bevise din skyld så fins det anker, det fins omgjøringer og det fins gjenopptakelser.
Når man først er dømt så må man faktisk bevise sin uskyld for å bli funnet ikke skyldig. Så – her tar du bare feil rett og slett.

Jeg for min del tror at EU ser på EØS som problematisk. Island er i forhandlinger med EU og da er det bare Norge og skurkestaten Lichtenstein igjen.
Jeg blir ikke overrasket over at EU ønsker å avvikle EØS og der er et veto en fin måte å bruke dette.
Dette må nødvendigvis føre til en ny EU tilnærming fra Norge. Drømmerne drømmer om en Sveits avtale. Realistene ser at det ikke er mulig.

Derfor : Ideelt sett er jeg for DLD, men i og med at et nei trolig vil fremskynde et medlemskap ( og dermed også innføring av DLD) så er det hele egentlig ikke viktig for meg.

Skrevet den 22.12.10
sverrebm

Ditt eksempel om voldtektssaken i Bergen er jo fra i dag, når det ikke finnes noe datalagringsdirektiv. Der var det snakk om en konkret kriminalsak der man fikk godkjenning til å hente inn operatørens lokasjonsdata. Den viktige prinsipielle forskellen er at man sikret beviser når det konkret var mistanke om at det var begått en forbrytelse, ikke i forkant. Dataene var lagret som del av frivillige avtaler mellom teleselskapene og deres kunder, ikke en forhåndssikring av bevis pålagt av staten uten at det foreligger mistanker om noen kriminell handling.

Når det er sagt er jeg langt på vei enig med advokatforeningen som mener politiet gikk alt for langt når de krevde DNA-test (i beste fall delvis frivillig) av alle som kunne ha vært i området, men det er en annen diskusjon.

I alle saker, også i en ankesak, er det påtalemyndigheten som skal bevise at du er skyldig, ikke omvendt. Dette er et helt grunnleggende prinsipp i rettsstaten. Du er ikke antatt skyldig i en ankerettssak, det er en helt ny rettssak der bevisene må presenteres på nytt fra bunnen av. Slå det opp i en rettslærebok.

Du kan godt tro at EU ser på EØS som problematisk. Jeg tror EU ser større fordeler enn ulemper med den, det er ingen tvil om at EU tjener godt på den. En reservasjon mot direktivet er heller ikke, som noen påstår, gyldig grunn for å si opp avtalen, kun for akkurat tillegget om elektroniske kommunikasjonstjenester. Se lenke i det originale innlegget.

Jeg er på et prinsipielt grunnlag motstander av DLD, og også motstander av EU-medlemskap. EU-motstanden på Island er forøvrig også meget sterk.

Skrevet den 22.12.10
Haakon

Saken er fra i dag.
Og, det er mulig slike saker kommer i fremtiden også, ikke sant ?
Jeg kan sågar se for meg flere tilfeller av sakene om William Nygaard og Palmedrapet også, jeg.
Og jeg mener at sakene er så viktige at frivillighet fra en operatør ikke er tilfredsstillende.
Om en fremtidig operatør – la oss kalle den SkurkCom ikke ønsker å bli med på den frivillige avtalen er det klart at de som benytter SkurkCom sine tjenester har større mulighet for å slippe unna enn Telenor sine kunder.

I ankesaker skal skyldighet bevises, men det hjelper forsvaret å ha bevis på at man var andre steder og/eller gjorde andre ting, ikke sant ?
En annen ting er i gjenopptagelse hvor uskyld skal bevises for å bli uskyldig.
Det hender at man blir funnet ikke skyldig, men ikke uskyldig – her er det forskjeller.

Prinsipper er jeg veldig forsiktig med. De blir som regel for dyre. Jeg foretrekker å kalle det moralske retningslinjer.
Om du ville spurt meg på prinsipp om avlytting ville jeg vært imot, men jeg ser at det er for dyrt. Eller for naivt. Fordi verden ikke er ideell og derfor må vi ha regler som er tilpasset den verden vi faktsik lever i. Ikke den verden vi drømmer om skulle vært slik vi drømmer om.

Skrevet den 22.12.10
sverrebm

Det tryggeste ville vel være å utstyre oss alle med GPS-sender, så det aldri var tvil om hvor vi var og hva vi gjorde.

Dersom man ikke kan tenke prinsipielt og sette grenser for å tenke pragmatisk ender vi opp med så store konsentrasjoner av makt over hvert enkelt individ at det er et tidsspørsmål før det blir misbrukt.

Jeg er for en sterk stat, men mener det skal være klare grenser for hvilke kontrollmidler staten skal kunne bruke. DLD tråkker over denne grensen.

Skrevet den 22.12.10
Haakon

Det er kanskje derfor innholdet i informasjonen sendt ikke skal lagres, men bare hvem og når du var i kontakt.

Jeg er enig med deg i at om noen skulle ta vare på mine mail og min datakommunikasjon så ville det vært farlig.

Siden jeg er anonym her så ville jeg kunne blitt sporet siden man kan da sammenligne min IP med hva som er skrevet osv.
I stedet vil det bli lagret at jeg kl 15.09 i dag skrev noe her. Det har jeg ikke noe problem med da det vanskeligere kan spores om andre også la til noe her.

Når man ser fordelene av å kunne spore kommunikasjonen til de fremtidige Palmemorderne og Nygaardsakene. Kan spore kommunikasjonen til Madrid, London og Stockholmsbomberne. Ja da må man vurdere oppsider mot nedsider.

Hva er egentlig nedsiden ved at noen kan se at du sendte en melding til familie eller kjæreste på et gitt klokkeslett – vel og merke på politiets henvendelse.

Vi har i dag et samfunn der hva man tjener skal ligge på nett i åresvis. Uten noen form for frivillighet eller kontroll av hvem som er inne å henter informasjon.
Men – at politiet på saklig grunnlag skal kunne se ditt nettverk (uten kommunikasjonsinnhol) det skal liksom ikke være så ille….

Jeg skjønner ikke prinsippet og prinsippet, jeg.

Skrevet den 22.12.10

Legg igjen din kommentar her:









Egen gravatar?

Egen gravatar får du gratis på Gravatar.com! Skaff deg din egen gravatar idag!



*

Abonner på denne bloggen:

Abonner via RSS-feed
Hva er RSS?

..eller, abonner via epost:
“In democracy it's your vote that counts; In feudalism it's your count that votes.”
‐ Mogens Jallberg
© Det politiske dyr | Theme: Politikkdyr, basert på BloggdesignsTWO av Bloggdesigns.no

Bad Behavior has blocked 274 access attempts in the last 7 days.