Skrevet av Sverre den 13.07.2009
For et par uker siden ble den nye tankesmien Manifest Analyse lansert. Har vi bruk for noe slikt? Ja, mener jeg så lenge det blir gjort på riktig måte.
Paul Chaffey forteller i Dagsavisen i dag hvorfor han mener den ikke vil fungere som en motvekt mot Civita på høyresiden. Først og fremst er det fordi han mener den ikke har noe nytt å komme med, at den ikke har noe tomrom å fylle på samme måten som Civita har. Han viser også til Magnus Marsdal som en frontfigur som ikke kan klare å ha den samlende rolle på venstresiden som Civita prøver å ha på høyresiden.
Mitt inntrykk av Marsdal ser ut til å være det samme som Chaffeys. Han føyer seg inn blant de på den “radikale venstresiden” i Norge som er mer opptatte av å rakke ned på oss klasseforædere i Arbeiderpartiet enn å komme med konstruktive innspill i norsk politikk og gi venstresiden slagkraft.
Men jeg må si jeg mener Chaffey er kjapt ute med å dømme et initiativ som knapt har forlatt tegnebrettet og ikke engang fått en skikkelig nettside på beina enda. Magnus Marsdal er assosiert med tankesmia, men han er ikke leder og det gjenstår å se om han vil bli den ledende frontfiguren. Det gjenstår også å se hva slags tanker Manifest kommer til å komme med og hvilke spørsmål de vil stille. Det er mulig Chaffey sitter på mye mer informasjon enn jeg gjør, men jeg velger å vente og se hva de har å komme med før jeg avskriver dem som en flopp.
Jeg mener vi trenger mer ideologisk tankegang som er frikoblet fra både partiene, dagspressen og fagbevegelsen på norsk venstreside. Det kan være den nisjen Manifest Analyse trenger. Det store faremomentet kan komme til å bli at de er for tett knyttet til fagbevegelsens organisasjoner som står for mye av finansieringen av tankesmia. Blir de et talerør for LO er jeg enig i at de ikke vil være noe nytt. LO er en organisasjon som er god til å få sine synspunkter ut allerede. En annen fare kan komme til å bli nettopp det Chaffey påpeker, at de blir for preget av den konfronterende og sensasjonalistiske stilen til Marsdal.
Jeg håper imidlertid både fagbevegelsen og tankesmia selv ser seg tjent med en uavhengig aktør som evner å sette dagsorden der det trengs og som prøver å virke imøtekommende og samlende for hele den norske venstresida. Inntil det motsatte er bevist ønsker jeg dem velkommen i den norske samfunnsdebatten og lykke til!
Uten kategori
Skrevet av Sverre den 13.07.2009
En liten godbit for oss politiske nerder:
En rap fra to college-gutter som karakteriserer seg som “young conservatives”, ikke ulikt Unge Høyre her hjemme. Blant ting du ikke hadde forventet å høre i en rap-låt:
Three things taught me conservative love:
Jesus, Ronald Reagan, plus Atlas Shrugged
Saving our nation from inflation devastation
On my hands and my knees praying for salvation
[youtube lkeZ2P4SiY8]
(more…)
USA
Skrevet av Sverre den 11.07.2009
Bekymret sitter Per og Per-Willy på partikontoret og ser på prognosene for valget. De har møte for å legge valgkampstrategi.
“Det går for tregt. Alt oppstyret rundt Valgcampen har begynt å lagt seg, vi trenger noe nytt,” sier Per på sin litt utvaskede Levanger-dialekt. “Har du noen gode ideer, Per-Willy?”
“Har vi noe liggende i spark-skuffen da?” spør Per-Willy mens han kikker bort på den velbrukte skuffen borte ved kneet til Per. SPARK TIL DEM SOM LIGGER NEDE står det med store bokstaver. Dem har Geir satt på med labelmakeren de kjøpte i fjor. Under har han satt på en advarsel: BRUKES KUN I DÅRLIGE TIDER OG FØR VALG.
“Per Arne var innom og hentet noe herfra i går,” svarer Per.
“Hva da?”
“Han tok med noe om sosialklienter. Tenkte vi kunne få dem opp om morran. Uten å plage dem ut på kurs og tiltak og slikt som Bjarne Håkon bruker å mase med. De er jo late, men med dette forslaget kan vi skille klinten fra hveten. De som er uhelbredelig late vil gi opp og miste støtten, mens de andre jo er på beina. Da klarer de seg sikkert selv etter hvert.” Per virker fornøyd med tanken. “Det er populært nå som det er finanskrise og arbeidsledighet og sånn. Per Arne kom i VG og greier.” (more…)
Valg09
Skrevet av Sverre den 10.07.2009
Rabab Amidane (foto: Maria Fonfara)
Anne Appelbaum skriver i Dagsavisen (kun i papirutgaven) 4. juli under overskriften “Se mot Marokko” der hun prøvde å framstille Marokko som et land som skiller seg ut. Styrt av en konge som hevder å nedstamme i direkte linje fra Muhammed, men med selvinnsikt nok til å sette ned en “sanhetskommisjon” som skulle rydde opp i de overgrep begått av hans far. “Som eneste land i regionen har Marokko innrømmet å ha begått kriminelle handlinger” skriver hun. Jeg er enig i at vi bør se mot Marokko, men ikke med det blikket Appelbaum foreslår. (more…)
Internasjonal politikk
Skrevet av Sverre den 01.07.2009
Trondheim kommune sliter med økonomien. Dersom ikke ting snur og årets budsjett går i balanse ryker det rett på den fryktede ROBEK-lista som fører til at de kommunen blir fratatt mye av myndigheten over egen økonomi. Høyresiden roper selvsagt i hytt og pine om at det er det rødgrønne styret i byen som har skylda.
Realiteten er imidlertid at problemene først og fremst har kommet på grunn av sviktende inntekter. Inntektene som har sviktet mest er inntektene fra kommunens kraftfond. Før eide kommunen nemlig det svært lønnsome selskapet Trondheim Energiverk som de årlig fikk inn gode inntekter fra. Dette var imidlertid ikke det privatiseringskåte høyrestyret så fornøyd med. Høyre mener som vi vet at stat og kommune ikke bør ha langsiktig eierskap i bedrifter (som for eksempel Trondheim Energiverk eller Aker), men heller forvalte sine penger i kortsiktige plasseringer i penge- og aksjemarked. Derfor solgte det blå flertallet kraftselskapet i 2002 og plasserte pengene i et kraftfond som skulle gi inntekter til komunekassen i stedet.
Som vi vet har det ikke gått så bra med aksje- og pengemarkedene i det siste, og kraftfondet har tapt penger. I stedet for å gi penger inn i kommunekassa tapte fondet 389 millioner. Til sammenligning hadde Trondheim Energi AS et overskudd på 421 millioner i 2007, og halvtårsresultatet for 1. halvår 2008 viste at de bare lå an til en liten nedgang fra dette. Dette er penger som hadde kommet godt med for å unngå underskudd i kommunen i år.
Norsk politikk, Trondheim
Skrevet av Sverre den 25.06.2009
En regjering av Høyre og FrP synes som det mest reelle alternativet til enten en rødgrønn regjering. Det er lenge siden jeg sluttet å være i tvil om det. Det er ganske enkelt egentlig. Erna har sagt hun kan sitte i regjering med Siv, Siv har sagt hun ikke vil støtte noen regjering hun ikke er med i.Venstre og KrF har sagt de ikke under noen omstendighet vil støtte en regjering med Siv.
Lars Sponheim tviholder på sin drøm om en ny sentrum-høyre-regjering. Hans drøm står imidlertid og faller på at Høyre ikke vil ta sjansen på å gå i en mindretallsregjering med FrP. Dette virker som merkelig logikk. Hvorfor skulle Høyre velge å gå med i en mindretallsregjering med mindre støtte i Stortinget sammen med Venstre og KrF når de er så tydelige på at de ønsker et samarbeid med FrP. Med en mindretallsregjering har de til og med den sikkerhetsventilen at de kan få med seg de andre partiene på Stortinget til å blokkere de mest rabiate forslagene fra FrP. For Høyre burde det være tryggere enn å sitte med FrP i en flertallsregjering der de kan risikere å bli trengt opp i et hjørne og være med på å kjøre igjennom forslag de helst var foruten.
Sponheim og Høybråten prøver å få oss til å tro at det ikke vil bli noen FrP-regjering fordi de ikke støtter den. Som Jørgen Lien påpeker i sin blogg er det ikke nødvendig med noen slik støtte. I Norge er det nemlig ikke Stortinget, men Kongen (dvs. i praksis stortingspresidenten) som utpeker regjeringen. Dersom ikke KrF og Venstre aktivt erklærer sin støtte til en rødgrønn regjering så denne får flertall vil han peke til den største regjeringsblokken i Stortinget for å danne regjering. Dette har vi presedens for med regjeringen Hornsrud i 1928. Dersom de rødgrønne ikke har flertall og Høyre og FrP til sammen er større enn Arbeiderpartiet kan det godt bli en blå mindretallsregjering uten støtte fra hverken KrF eller Venstre. Det eneste de trenger å gjøre er å la være å aktivt støtte Arbeiderpartiet.
Sponheim er en opportunist som tar den makta han får, men jeg er tilbøyelig til å håpe at han kan komme til å støtte en mindretallsregjering med Arbeiderpartiet for å unngå FrP. At Høybråten skulle gjøre det stiller jeg meg sterkt tvilende til. Jeg ville ikke tørre å sette penger på noen av dem. Hvis de havner på vippen kan nåla svinge begge veier. Den eneste sikkerheten mot en regjering med FrP er fortsatt å stemme på et rødgrønt parti.
Valg09
Skrevet av Sverre den 24.06.2009
Siste kapittel i serien tåpelige spark etter alt som er muslimsk presterer nå Siv Jensen på FrPs sommerleir å lire av seg at hun skal sørge for å sette Mullah Krekar i forvaring i løpet av de første 100 dagene med en eventuell FrP-regjering.
Jeg grøsser ved tanken på at denne kvinnen potensielt kan bli norsk statsminister. Med en så dårlig forståelse av samspillet mellom den lovgivende og dømmende makt i Norge er det en skremmende tanke. Jensens tankegang minner om klassisk autoritær statstankegang som for eksempel i Malaysia der den beryktede Internal Security Act gir statsministeren rett til å fengsle alle han anser som en trussel mot rikets sikkerhet på ubestemt tid. Ikke ulikt tankegangen bak Guantanamo.
Heldigvis er det ikke slik at Stortinget setter folk i fengsel i Norge. Det er det domstolene som gjør, slik Grunnloven sier:
§ 96. Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. (Kongeriget Norges Grunnlov)
Selv ikke Siv Jensen klarer vel å få igjennom grunnlovsstridig lovgivning som får norsk politi til å lystre ordre om å arrestere Krekar i løpet av 100 dager. Dette må nok sees på som populistisk spill for galleri fra Jensen.
Norsk politikk, Valg09
Skrevet av Sverre den 24.06.2009
Svein Tore Marthinsen har på sin blogg postet en oversikt over det han anser som de rødgrønnes muligheter til å kapre mandater i valgkampen. Hans analyse konkluderer med at Ap har gode sjanser til å kapre fire nye mandater i Nord-Trøndelag, Østfold, Vestfold og Finnmark. Dessverre inkluderer dette å ta to mandater fra SV.
Selv om jeg selvsagt ser på det som positivt at mitt parti kan kapre fire mandater håper jeg likevel de rødgrønne samlet kan gjøre det bedre enn det Marthinsen predikerer. Han mener at de borgerlige ligger an til å kapre 6 mandater og dermed kapre flertallet. Da kan fort Venstre og KrFs (manglende?) prinsippfasthet i forhold til FrP bli det som avgjør hva slags regjering vi får.
Marthinsen serverer også mye annet godt snacks for politikk og statistikk-nerder. Vel verdt å ta en titt på resten av bloggen hans.
Norsk politikk, Valg09
Skrevet av Sverre den 23.06.2009
Som tidligere nevnt på denne bloggen har de som tjener mye penger på film og musikk gjort et stort Newspeak-kupp
[1] gjennom å få hengt begrepet “pirat” på fildeling. Jeg foreslår herved å bruke metoden deres mot dem og innføre begrepet “nett-inkvisisjon” om det å la private etterforskere få fritt leide til å overvåke og bruke vår egen nett-tafikk mot oss.
Hvordan vet vi at det kommer til å stoppe ved ulovlig fildeling? Det er ikke lenge siden lignende metoder ble brukt i Norge for å etterforske folk med uønskede politiske sympatier
[2], hvordan vet vi at ikke noen vil falle for den fristelsen når slik overvåkning har blitt akseptert. Dette er ikke ulikt hva som skjedde med den fryktede spanske inkvisisjonen. Jakten på kjettere ble et påskudd og virkemiddel for å forfølge alle uønskede elementer. Det høres kanskje litt paranoid ut, men det er som sagt ikke lenge siden Lund-kommisjonen avslørte at det hadde foregått omfattende overvåkning av norsk venstreside gjennom det meste av den kalde krigen. Jeg er ikke en som bruker å rope ulv om personvernet i tide og utide, men denne gangen mener jeg det er på sin plass.
Blogging, nett og media, Norsk politikk
Skrevet av Sverre den 19.06.2009
Kunnskapsdepartementet har nå kunngjort oppnevninger av nye styrer for sju universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge. Disse styrevervene har i Norge vanligvis vært forbeholdt nordmenn. Denne navlebeskuende trenden har regjeringen nå brutt, gjennom å utnevne svensker og dansker i 6 av de 7 styrene. Dette er etter min mening en svært positiv utvikling, og med tanke på vårt nære språklige og kulturelle fellesskap burde det være ganske uproblematisk.
Som tidligere universitetsstyremedlem selv tror jeg våre universiteter har utrolig godt av å få inn flere som kan sette noen av våre viktigste samfunnsinstitusjoner inn i et litt større perspektiv. Kanskje er dette noe av det som skal til for å få litt mer fart på internasjonaliseringen av norsk høyere utdanning? Som Trondhjemmer og NTNU-er ønsker jeg med glede Karin Röding fra den svenske eliteinstitusjonen Karolinska Institutet velkommen.
Norsk politikk, Utdanning
